22. april ble Arfan Bhatti pågrepet av politiet mens han satt i en bil på Stovner. Med i bilen var drapsmannen etter Oslo-skytingen natt til 25. juni, Zaniar Matapour.

Bhatti er ikke siktet eller mistenkt i Oslo-skytingen.

Nettavisen omtalte forrige uke at Bhatti ble siktet for besittelse av kniv i bil og at han ble også pågrepet. Den ekstreme islamisten ble også løslatt samme dag. I bilen var det to kniver, en i bagasjerommet og en på gulvet ved passasjersetene bak i bilen.

Han har hele tiden nektet å forklare seg for politiet, noen han ikke har plikt til.

Les også: Oslo-skytingen: Dramatiske bilder fra innsiden av London Pub: - De ropte «legg deg ned, legg deg ned»
Les også: PST-sjefen til Nettavisen: Zaniar Matapour har vært IS-sympatisør

Forsvarer: – Pågripelsen var ulovlig

Nå har politiet besluttet å henlegge saken på bevisets stilling, noe som kan tyde på at de mener at det er begått et straffbart forhold, men at det ikke kan bevises i tilstrekkelig grad til å straffe ham.

Bhatti må uansett anses som frikjent for forholdet uansett hvilken henleggelse politiet legger til grunn.

– Etter vårt syn er dette en helt åpenbar henleggelse. Bhatti har aldri båret kniv på offentlig sted. Vi er dessuten uenig i henleggelsesårsaken «etter bevisets stilling». Bhatti har ikke gjort noe straffbart, saken burde vært henlagt som «intet straffbart forhold», sier forsvarer Bernt Heiberg i Elden Advokatfirma til Nettavisen.

– Konsekvensen av dette er at pågripelsen av ham nok en gang var ulovlig og uten grunn.

Bhatti har de seneste årene blitt pågrepet flere ganger uten at det har resultert i straffesaker, får Nettavisen opplyst. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) følger den ekstreme islamisten svært tett og bruker omfattende ressurser på spaning mot ham. Dette får Nettavisen bekreftet fra flere kilder.

– Vi arbeider videre med nok et krav om erstatning for uberettiget straffeforfølgelse av får klient, sier Heiberg.

Les også: Masseskytingen i Oslo vurderes som ekstrem islamistisk terrorhandling

SE VIDEO: Her blir drapsmannen pågrepet etter skytingen i Oslo

Flere frifinnelser og erstatningssaker

Bhatti har en rekke dommer mot seg, den seneste dommen, for vold, kom i 2016. Men han har også blitt frikjent ved en rekke anledninger. Bhatti har fått utbetalt erstatning for minst tre urettmessige strafforfølgninger.

• I 2004 ble han siktet og senere tiltalt etter en skyteepisode på Sognsvann i Oslo. Året etter ble han frikjent i Oslo tingrett. Ifølge forsvarer John Christian Elden var erstatningssummen rundt 50.000 kroner.
• I løpet av de senere årene har han også fått erstatning på 1.500 kroner etter å ha vært anklaget i en voldssak.
• I november 2018 ble han tilkjent til sammen 118.000 kroner i erstatninger etter å ha blitt frikjent for terrorplanlegging og andre forhold.
• I 2019 varslet han på nytt krav mot staten, et krav på over en halv million kroner. Bakgrunnen for dette var at Bhatti 16. mai 2017 ble pågrepet og siktet i en våpensak. Politiadvokat i Oslo, Anne Cathrine Ingulstad Aga, innstilte på tiltale mot islamisten, men ble overkjørt av statsadvokat Jens Andenæs som mente politiets beviser ikke var gode nok. Erstatningssaken er ikke endelig avgjort.

Til sammen har Bhatti totalt fått utbetalt rundt 170.000 kroner i erstatninger fra den norske staten.

Etter den siste henleggelsen blir det altså enda et nytt erstatningskrav fra den profilerte ekstreme islamisten Bhatti.

Les også: Arfan Bhatti fikk nesten 120.000 kroner i erstatninger

Årsaken til at knivsaken på Stovner fra april ble henlagt på «bevisets stilling» er at politiet har sådd tvil på om kniven var i «gripbar posisjon», altså at han hadde mulighet til å dra den frem fra førersetet i bilen fra gulvet bak ved passasjersetene.

– Bhatti er klar på det er en kniv han ikke var klar over var i bilen. Den var heller ikke på noen måte en kniv han kunne nådd fra førersetet, slår Heiberg fast.

Dagen Bhatti ble tatt i bilen med Matapour hadde organisasjonen Stopp islamisering av Norge (Sian) planlagt en koranbrenning på nettopp Stovner. Da Bhatti ble oppdaget ble det slått full alarm. Sian-lederen fikk også beskjed fra Oslo-politiet om at han ikke fikk brenne koranen som planlagt og at han heller ikke fikk nærme seg mindre enn 500 meter fra Stovner senter.

Nettavisen er kjent med at politiet var bekymret for at Bhatti og Matapour hadde til hensikt å skade Sian-leder Lars Thorsen. Men politiet hadde ikke konkrete holdepunkter for mistanken.

Matapour ble ikke anmeldt i saken, slik både VG og Nettavisen tidligere har omtalt.

Les også: Dette vet vi om Zaniar Matapour som er siktet for terrorhandling, drap og drapsforsøk

PST gjorde undersøkelser

Oslo-politiet har gjort omfattende undersøkelser i knivsaken mot Bhatti. Nettavisen får også opplyst at PST har sjekket opp med etterretningsinformasjon de sitter på. Dette vil ikke politiadvokat Ellen Karine Aas Lund kommentere.

– Vi har som vanlig etterforsket saken opp mot mulige andre straffesaker. I alle straffesaker går politiet bredt ut for å se om det foreligger andre uoppgjorte saker. Det er ingen dramatikk i det og i denne saken var det ingen andre saker, sier Aas Lund til Nettavisen.

– Årsaken til at vi sjekker om det er andre saker i andre politidistrikter er at det eventuelt er ønskelig å få avgjort så mange saker som mulig samlet.

Hun vil heller ikke kommentere bekymringen politiet hadde om at Bhatti og Matapour hadde til hensikt å angripe Sian-lederen Thorsen.

Formelt var Bhatti siktet for ulovlig bevæpning på offentlig sted, etter straffelovens paragraf 189, med øvre strafferamme på ett års fengsel.

Politiadvokaten mener det er uheldig at Bhatti ikke har latt seg avhøre i knivsaken.

— Vi har hatt ønske om å avhøre siktede, men det har ikke latt seg gjøre. Vi ønsker alltid at siktede/mistenkte i saker forklarer seg for at vi skal få saken best mulig opplyst. Det kan for eksempel være spørsmål som ønskes å få avklart i sluttfasen, sier Aas Lund.