14. juni la den ekstreme islamisten Arfan Bhatti ut religiøse tekster på sin Facebook-profil. Sitatene oppfordrer til drap på homofile og postene skapte mye debatt og reaksjoner i sosiale medier og ulike debattflater.

Bhatti har i en årrekke vært en av de mest sentrale personene i det ekstreme islamistiske miljøet på Østlandet.

Sitatene ble publisert før masseskytingen i Oslo som skjedde natt til 25. juni hvor to mennesker ble skutt og drept. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer angrepet som et ekstrem islamistisk terrorangrep. Gjerningsmannen Zaniar Matapour har blitt koblet til Bhatti og Nettavisen og flere medier har fått bekreftet at de over tid har hatt kontakt og kjenner hverandre.

Bhatti er imidlertid ikke siktet eller mistenkt i masseskytingen.

BAKGRUNN:
Les også: Arfan Bhatti la ut sitater om homodrap på Facebook
Les også:
Masseskytingen i Oslo vurderes som ekstrem islamistisk terrorhandling

Nekter å svare

Nettavisen har i to uker forsøkt å få klarhet i om politiet i Oslo etterforsker Facebook-ytringene som hatefulle ytringer. Men ledere og talspersoner ulike avdelinger nekter enten å uttale seg om dette eller svare konkret på spørsmålet.

Dette gjelder også for leder for hatkrimgruppen, Monica Lillebakken.

Grete Lien Metlid, som leder Felles enhet for etterretning og etterforskning (FEE), som etterforsker masseskytingen og de alvorligste sakene i Oslo henviser til Enhet Øst i Oslo. Det samme gjør politiadvokat Børge Enoksen i samme seksjon. Enhet Øst viser tilbake til FEE og politiadvokat Ingvild Myrold sier også at hun heller ikke kan svare på dette spørsmålet.

Les også: PST-sjefen til Nettavisen: Zaniar Matapour har vært IS-sympatisør

Ulike kommunikasjonsrådgivere i Oslo-politiet vil heller ikke si noe konkret. Etter over ni arbeidsdager sendte kommunikasjonsrådgiver Siv Alsén følgende mail til Nettavisen:

«Det pågår en omfattende etterforskning hvor motiv og mulig medvirkning er helt sentralt. Vi jobber fortsatt bredt og etter flere hypoteser og hvor all informasjon blir grundig og fortløpende vurdert.

Per nå er det kun én siktet i saken, han er siktet for drap og drapsforsøk med terrorhensikt.

Vi ønsker ikke nå, av taktiske grunner, å kommentere på enkeltpersoner eller konkrete vurderinger, utover det som er formidlet.»

Les også: Oslo-skytingen: Dramatiske bilder fra innsiden av London Pub: - De ropte «legg deg ned, legg deg ned»

Dersom du har tips til Nettavisens journalist kan du sende mail til farid.ighoubah@nettavisen.no. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon.


– Mange har reagert sterkt

Fremskrittspartiet reagerer på at politiet er så tilbakeholdne i en sak som har vakt stor offentlig interesse, og frykt blant flere i homofile miljøer.

– Svaret fra politiet er svært vanskelig å forstå. Mange har reagert sterkt på truslene som Arfan Bhatti har kommet med i sosiale medier. Jeg synes politiet kunne redegjort for hvordan de håndterer denne saken. Det er naturlig at dette etterforskes. Det er vanskelig å oppfatte det som noe annet enn trusler, sier tidligere justisminister og nå leder av justiskomiteen på Stortinget, Per-Willy Amundsen (Frp) til Nettavisen.

– Jeg har vanskelig for å tro at dette ikke blir etterforsket. Hvis politiet ikke etterforsker Bhatti for det han skrev på Facebook gjør de ikke jobben sin.

Venstre, som ved flere anledninger har uttalt seg kritisk om politiet i andre sammenhenger, har en annen holdning.

– Dersom politiet sier det er av etterforskningstaktiske grunner, er det vanskelig å kritisere dem akkurat nå. Jeg kjenner heller ikke til hvilken informasjon politiet sitter på eller hvilke konkrete vurderinger de gjør. Men vi kommer selvsagt til å kreve at alt dette blir belyst i etterkant, skriver justispolitisk talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik til Nettavisen i en SMS.

Stjerneadvokaten John Christian Elden, som har vært forsvarer for Bhatti siden 1994, sier følgende om Amundsens kommentarer:

- Jeg er enig med Amundsen i at politiet i alle fall burde svare til oss om Bhatti skulle være under etterforskning, og vi har to ganger siste uke fått svar fra Enhet Øst i Oslo der politiinspektør Per Thomas Omholt svarer at han ikke er kjent med at det pågår annen etterforskning mot Bhatti enn den nå henlagt knivsaken, skriver Elden i en mail til Nettavisen.

- I tillegg har politiadvokat Ellen Karine Aas Lund sagt at de har sjekket registrene for å se om det var andre saker mot Bhatti før de henla knivsaken forrige fredag, uten at det var noen. Det er vanskelig å gi klarere svar, og publikum er kjent med dem gjennom blant andre Nettavisen.

Bhatti pågrepet i knivsak

I helgen omtalte Nettavisen at politiet i Enhet Øst i Oslo har henlagt en knivsak på Stovner mot Bhatti fra april i år. Her ble han pågrepet for besittelse av kniv i en bil. Drapsmannen Matapour var sammen med Bhatti i bilen. 44-årige Bhatti varslet med dette et nytt erstatningskrav mot staten.

I politiet er det ikke slik at alle påtaleledere eller politiadvokater har tilgang til alle straffesaker. Nettavisen får opplyst at Omholt og Aas Lund ikke har tilgang til masseskytingen i Oslo sentrum eller til eventuelt noe som omhandler Bhattis Facebook-poster.

Årsaken til at ikke alle i politiet har tilgang til alle saker er av hensyn til dem som blir etterforsket og for å unngå unødig snoking.

Det er normalt at politijuristene og lederne i en enhet har tilgang til sakene de selv jobber med, så lenge sakene ikke er skjermet. I for eksempel høyprofilerte saker skjermes gjerne tilgangen til bare de som jobber med den konkrete saken.

Så langt er det kommunikasjonsenheten som besvarer spørsmål som angår Bhattis Facebook-poster.

Politiadvokat Ingvild Myrold sier hun ikke kan svare på spørsmål om Facebook-postene og opplyser på nytt til Nettavisen tirsdag at det er kommunikasjonsenheten som skal besvare disse spørsmålene.

Riksadvokaten: Hatkrim har prioritet

Riksadvokaten, som er øverste embetet i påtalemyndigheten legger føringer for hvilke saker politiet skal prioritere. For 2022 er igjen hatefulle ytringer et prioritert saksområde, noe som går frem av riksadvokatens rundskriv fra februar.

«Hatkriminalitet skal fremdeles vies særskilt oppmerksomhet. Hatefulle og truende straffbare ytringer rettet mot politikere, samfunnsdebattanter, representanter for ulike minoriteter og andre kan ha alvorlige konsekvenser og fremstår fortsatt som et økende problem», heter det i rundskrivet.

Les også: Dette vet vi om Zaniar Matapour som er siktet for terrorhandling, drap og drapsforsøk

Bestemmelsen om hatefulle ytringer reguleres av paragraf 185 i straffeloven hvor det blant annet heter:

«Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • religion eller livssyn,
  • seksuelle orientering,
  • kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk,
  • eller nedsatte funksjonsevne.»

– Å snakke om dette er hatkriminalitet eller ikke er en avsporing. Det Bhatti postet på Facebook er mer alvorlig. Det er ikke bare en hatytring, men i tillegg en trussel mot homofile. Dersom dette ikke etterforskes er det totalt uforståelig, sier Amundsen.

Etter at Bhatti-ytringene ble kjent for den store offentligheten besluttet Facebook å stenge kontoen og flere andre kontoer han administrerte.

– Han vil ikke kunne opprette en ny konto igjen, uttalte nordisk kommunikasjonssjef Regitze Reeh i Facebook-eier Meta.

– Mange føler seg utrygge

Jusekspert Anine Kierulf, førsteamanuensis i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener Bhatti-utspillene ikke nødvendigvis er ulovlige, noe hun uttalte til NRK i slutten av juni.

– I utgangspunktet vil det ikke rammes av straffeloven, så lenge det ikke er ledsaget av noe annet og bare er en religiøs tekst. Da vil det være vernet av religionsfriheten.

Elden viser til høyesterettspraksis om lovlighet av ytringer som er sitert fra religiøse bøker.

– I 1984 bestemte Høyesterett at en ekstrem kristen pastors sitater om homofile fra bibelen var innenfor grunnlovens og menneskerettighetenes religionsfrihet og ytringsfrihet og ikke kunne straffes. Både justispolitikere og andre norske borgere må holde seg innenfor loven.

SE VIDEO: HER BLIR DRAPSMANNEN TATT

Den tidligere justisministeren er ikke overbevist.

– Jeg ser at noen har uttalt at det er et sitat fra Koranen og dermed er beskyttet av religionsfrihet. Men det er viktig å tenke gjennom hvem som er avsender og hvilken kontekst ytringene er fremmet. Vi snakker om en person som sympatiserer med ekstreme islamistiske verdier, har vært involvert i skyting mot synagogen i Oslo. Det er vanskelig å forstå dersom politiet ikke etterforsker dette.

– Jeg mener det uansett ville vært fornuftig av politiet å bekrefte hva de foretar seg i denne saken. Mange føler seg utrygg etter terrorangrepet som skjedde i Oslo for bare to uker siden.

Bhatti er straffedømt ved en rekke anledninger, men også frikjent i mange saker. Han er aldri dømt for terrorvirksomhet. I 2008 ble han frikjent for terroranklager i lagmannsretten. Siste dommen mot ham er en voldsdom fra januar 2016.

Les også: Løp for livet - inn på utestedet: –⁠ En absurd og jævlig opplevelse

Dette handler tekstene om

En av tekstene Bhatti postet er hentet fra muslimenes hellige bok, Koranen. Denne teksten ble postet på Facebook og er lagt på et brennende regnbueflagg. Før posten ble fjernet var det minst 22 personer som liket innlegget enten ved å trykke tommelen opp, eller en latter-smiley eller sette et hjerte.

I teksten på flagget står det:

«Og så lot vi det regne ned over dem. Se, hva enden ble for synderne»

Denne teksten er tidligere forklart i en kronikk i Aftenposten skrevet av Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda. Sitatet er knyttet til historien om byen Sodoma som ble utslettet etter at to engler ble forsøkt voldtatt av byens menn.

«En av grunnene var innbyggernes seksuelle utskeielser. Spesielt nevnes en episode der to engler som besøker Lot, blir forsøkt voldtatt av byens menn. Denne synden var dråpen som fikk Guds hevngjerrige beger til å flyte over. Og dermed ble dette den direkte foranledningen til utslettelsen av byene», skriver Taraku.

Den andre teksten Bhatti la ut er fra hadith-litteraturen, som er korte fortellinger om profeten Muhammads ord og handlinger. I sitatet fra Bhatti står det at man skal drepe «den som gjør som Lots folk». Dette forklarer også Taraku i Aftenposten-kronikken:

«I én av hadithsamlingene står det skrevet at man skal drepe «den som gjør som Lots folk», og den som det blir gjort mot – underforstått både den aktive og passive parten i sex mellom menn.»

– Sitatet er en av hadithene som blir brukt som grunnlag for dødsstraff for homofili i islam, sa Taraku til NRK.