Gå til sidens hovedinnhold

Dette kan det bli mindre av

(SIDE2:) . - Det virker som om landbruksministeren er imot konkurranse, sier Lars Tretteteig i Synnøve Finden

I 2006 saksøkte Q-Meieriene staten fordi de mente rammevilkårene for å drive meieridrift ved siden av monopolisten Tine var umulige.

Staten og Q-Meieriene inngikk da et forlik og Q trakk sitt søksmål. Isteden fikk de uavhengige meieriene Q og Synnøve Finden en avtale som skulle forbedre konkurransesituasjonen med Tine. Enkelt fortalt betyr det at de får tilskudd i de områdene der de er i minoritet.

- Forventet bedring
Q fikk tilskudd til kapital, distribusjon og generell feilretting. Synnøve Finden et tilskudd på 25 øre som en feilretting av melkeprisen.

Selskapet var i 2007 overrasket over ikke å få de samme tiltakene vedrørende kapital og distribusjon som Q-Meieriene fikk. De hadde forventet at dagens evaluering at avtalen skulle gi dem dette i påvente av en faglig utredning på hva melkeprisen bør være. I stedet får de beholde de 25 ørene, men dette oppjusteres ikke.

- Det vi ønsker oss er rett og slett like vilkår som gir permanente og like konkurransevilkår, sier finansdirektør i Scandza, Lars Tretteteig. Scandza eier Synnøve Finden.

- Og like vilkår får vi ikke før riktig pris på råvaren melk blir etablert, sier han.

- Fattigere tilbud til forbruker
Q-Meieriene har oppfattet avtalen som permanent og en avtale som skulle justeres etter kostnadsøkninger og annet for å sørge for permanente, likeverdige konkurransevilkår.

Siden 2007 har Q fått 60 øre per distribuert liter melk opp mot 80 millioner liter melk. Nå vil staten senke dette tilskuddet til 45 øre per liter, en nedgang på 25 prosent.

Administrerende direktør Bent Myrdal i Q-Meieriene sier til Side2 at resultatet vil bli at Q-Meieriene får mindre kroner til å komme med nye meieriprodukter på markedet, noe som vil gi et fattigere utvalg for forbrukerne. Det kan også hende at produktene deres må prises dyrere.

Permanent ordning
Både Q-Meieriene og Synnøve Finden reagerer kraftig på det de mener er et reelt brudd på avtalen inngått i 2007.

- Det virker som om LMD og landbruksministeren er imot konkurranse, de legger begrensninger på utfordrerne som igjen slår negativt ut for forbrukerne. Slik kan vi ikke ha det i 2013, sier Lars Tretteteig.

I pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med «melkeforliket» i 2007, ble det skrevet at ordningen skulle vare i en fire års periode. Men i spørretimen i Stortinget 7. mai 2007 understreker daværende landbruksminister Terje Riis-Pedersen i et tilsvar til Høyres Torbjørn Hansen at ordningen skal være permanent.

På spørsmål om regjeringen akter å taksere Tine, svarer Riis-Pedersen at de har fått til andre tilfredsstillende ordninger for Tine og de uavhengige meieriaktørene.

- Endringene vil skje etter at ny forskrift har vært på høring, og vil ha virkning fra 1. juli 2007. Endringene innebærer at uavhengige meieriselskaper, på områder der TINE BA er dominerende aktør, permanent får reduserte avgifter eller høyere tilskudd innenfor prisutjevningsordningen for melk. Dette vil gi en vesentlig forbedring av konkurransesituasjonen for de uavhengige selskapene, sa Riis-Pedersen.

Danske konkurser
Bent Myrdal i Q-Meieriene frykter at de uavhengige meieriene havner i samme båt som de tidligere danske småmeieriene.

- Vi har sett den samme utviklingen i Danmark. Der har små meierier som Kløvermeieriet og Hirtshalsmeieriet bukket under, sier Myrdahl.

I 1999 fusjonerte Kløver Melk med Danmarks Tine, MD Foods som igjen fusjonerte seg med det svenske Arla Foods. I 2005 fikk Arla en bot på 100 millioner for å ha forsøkt å presse ut Hirtshals Andelsmejeri fra en stor matkjede i Danmark.

I 2011 måtte Hirtshals Andelsmejeri gi tapt for giganten, først ble de fusjonert, så lagt ned.

- Vi tror ingen ønsker seg en relansering av Tine-monopolet i meierimarkedet, spesielt ikke forbrukerne, sier administrerende direktør for Q-Meieriene, Bent Myrdahl til Side2.

Både Q-Meieriene og Synnøve Finden trekker fram at Tine i samme periode har investert 8.5 milliarder kroner, hvorav 1,6 milliarder i et helt nytt gigantmeieri, noe de to andre aktørene ikke har muligheter til å følge opp.

- Vi er veldig bekymret og frykter at vi er på vei tilbake til monopoltiden, sier Lars Tretteteig i Synnøve Finden.

Motbør fra bønder
Norges Bondelag hevder at den norske gjennomsnittsbonden vil miste ytterligere inntektsmuligheter på 5000 kroner årlig fordi staten vil styrke støtten til Q-meieriene og Synnøve Finden.

- Norges Bondelag vil opprettholde konkurransen, men samtidig sikre inntektsmuligheter for melkebøndene. Bøndene kan risikere å tape årlig tape nærmere 20 000 kroner på konkurransestøtten slik den foreslås av Landbruks- og matdepartementet (LMD), sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

- Konkurranse er viktig, men vi skjønner ikke at bønder som har slått seg sammen for å ha en plass i verdikjeden gjennom etablering av TINE skal betale ytterligere for å øke konkurransen. Vi ønsker derfor å beholde ordningen tilsvarende et 2011-nivå på 115 millioner kroner, sier Bjørke.

Landsbruks og matdepartementet (LMD) ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

- LMD sendte 1.2.2013 forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk på høring. Fristen for skriftlige høringsinnpill var 18.3. LMD ønsker ikke å kommentere enkeltelementer. Når alle høringsinnspillene foreligger, vil LMD vurdere hvert enkelt av disse og om det samlet sett er grunnlag for å endre forskriften. Departementet tar sikte på at revidert forskrift skal tre i kraft 1.7.2013, sier departementet til Side2.

Mer fra Nettavisen:

Reklame

Sommerens kuleste badeflåter

Kommentarer til denne saken