Gå til sidens hovedinnhold

Råtten mat blir til grønt drivstoff

Her er baksiden av overflodssamfunnet vi lever i. Tonnevis av god mat kastes. Se video av hva søppelet blir til.

TØNSBERG (Nettavisen): - Før klarte vi å vurdere om melka var god, nå kaster vi den sporenstreks om den er en dag over datostemplingen, sier daglig leder av Norsk biogassubstrat Bjørn Bu til Nettavisen.

Han mener dette også gjelder for mat generelt, og Bu burde vite hva han snakker om. Årlig mottar han 15.000 tonn matavfall til sitt gjenvinningsanlegg i Tønsberg.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregnet at norske husholdninger årlig kaster 200 kilo matavfall hver.

Se videoreportasje her:
(Saken fortsetter under)

HTML EMBED

Bu mener det ikke er tvil om at nordmenn kaster mer mat nå enn før. Han peker på fire hovedgrunner:

«På mange varer en best-før datoen en vits.»

Bjørn Bu

1. Regelverket som sier konkret hvor lenge mat kan spises av mennesker er strengt.
- For noen produkter er det sånn at leverandørene ikke ser det lønnsomt å sende varene til grossist hvis det er mindre enn 100 dager igjen til best-før datoen. Dessuten er det mange varer hvor best-før datoen er en vits. Mat som fryses, saltes eller røkes holder i lang tid etter denne datoen. Datostempling er blitt dyrt for samfunnet, og er også umoralsk, mener Bu.

2. Maten er for billig, noe som fører til at vi kaster mer enn nødvendig.
- En 80-åring jeg svømmer med har fortalt meg at et brød kostet 52 øre under krigen. Da var lønnen hans 48 øre timen. Det forteller litt om hvor billig maten er i dag, mener han.

«Under krigen kostet et brød en drøy timelønn.»

Bjørn Bu

3. Forbrukernes holdning er endret.
- Det er et paradoks at Oslofolk nylig kokte vannet en ukes tid for å drepe farlige parasitter, men at ingen vil spise kjøtt med for eksempel salmonella. Dette blir også helt fint bare man steker det godt, sier Bu.

4. Butikkene er redde for forbrukerne og media.
- Hvis en forbruker finner en dårlig tomat eller banan løper de til media og klager. Dermed blir butikken hengt ut i media, og butikken taper på dårlig omtale, forklarer Bu.

Noen butikker opererer med frukt- og grøntgaranti, og Bu mener dette ytterligere forsterker trenden med kasting av mat.

- Butikkene ser seg nødt til dette for å slippe unna hvis noen skulle oppdage en dårlig appelsin i butikken. Men det medfører også at fullt spiselig mat, men som ikke er hundre prosent, blir kastet lenge før den når butikkhyllene, sier han.

Her er 14 gode råd ved oppbevaring av matvarer.

Globalt fenomen
Dette er ikke bare et norsk, men også et globalt fenomen. Det er bare å se på oversikten over de største servicebransjene i verden. På toppen troner turisme, men de siste årene har gjenvinning og resirkulering gått opp fra en 6. til en 2. plass.

Gitt opp
Det var ikke mange varer som ankom gjenvinningsanlegget den dagen Nettavisen var innom, men likevel fant vi flere typer juice og saft der utløpsdatoen var henholdsvis april 08 og desember 07.

- Jeg er i utgangspunktet idealist og synes vi kaster uforholdsmessig mye mat. Men etter hvert har jeg gitt opp å spørre hvorfor mat som ikke engang er gått ut på dato kastes, forteller Bu.

Klar trend
Hos Statistisk sentralbyrå har de mange års statistikk å lene seg på, og trenden er klar.

- Vi produserer stadig mer avfall, men i tillegg ser vi også en stadig økende grad av gjenvinning, forteller rådgiver Håkon Skullerud i SSB.

Miljøproblem
Han forteller at tallene tyder på at all økningen i avfall går over til gjenvinning. Altså er mengden avfall som ikke gjenvinnes konstant, men det betyr ikke at belastningen av miljøet holdes konstant.

- Det er ikke bare avfallet som er et miljøproblem, også hele produksjonsprosessen er det. Desto mer vi kjøper av produkter, jo større belastning blir det gjennom råvareuttak, forurensning, energibruk og lignende, forklarer Skullerud.

Men han påpeker at når man gjenvinner avfallet så reduserer man alle disse belastningene en god del.

Gjenvinnes til grønt drivstoff
Nettopp dette er det Norsk biogassubstrat gjør på sitt anlegg. Mens Nettavisen var på besøk ble flere tonn saftflasker og frukt kjørt rett inn i hallen og dumpet i kverna.

I løpet av prosessen avfallet går gjennom blir 95 % gjenvunnet til hovedsakelig biogassubstrat som det miljøvennlige drivstoffet biogass lages av, men også litt olje som går til biodiesel og fyring. Generelt tilsvarer 10 liter mat 1 liter diesel.

Plast og emballasje blir automatisk filtrert ut og går til forbrenning.

- Tidligere fikk vi bare inn dyremat, men nå er det mat beregnet på mennesker vi får til gjenvinning. Når det nå faktisk er så galt er det i hvert fall greit at vi lager noe fornuftig av det vi kaster, mener Bjørn Bu.

Hvorfor tror du vi kaster stadig mer mat? Kommenter under.

Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant

Kommentarer til denne saken