Gå til sidens hovedinnhold

- Vi har da luktesansen i behold

Leserne spiser gjerne mat utgått på dato, men de eldste er flinkest. Se tipsene her.

(SIDE2:) Nofima gjorde nylig en undersøkelse med et ekspertpanel og en gruppe vanlige forbrukere som fikk smake Norvegia- og Jarlsbergost. Noe av osten var innenfor merket ”Best før”, mens en annen del av ostepartiet hadde overskredet datomerkingen med en måned.

Ostene var alle lagret optimalt i henhold til innpakning, lys og temperatur.

Følg Side2 på Facebook - klikk her!

- Ingen forskjell
Svaret var at ingen smakte forskjell på ostene, med andre ord var alt like godt.

Men saken er at vi vanlige forbrukere kaster 51 kilo med fullt spisbar mat i året.

LES HELE SAKEN:«Best før» gått ut på dato?

Småbarnsfamilier og helt unge kaster mye, men det er de med høyest utdanning og inntekt som kaster aller mest, viser tall fra Matvett.

For tre år siden startet en rekke organisasjoner, blant annet NHO Mat og Drikke, Østfoldforskning, Nofima og Norges Colonialgrossisters forbund, Matvett som skal få ned matsvinnet både hos produsenter, forhandlere og altså oss forbrukere.

Du og jeg kaster mest
De kan konstatere at det er oss vanlige forbrukere som kaster mest.

At det er de unge som kaster spisbar mat, bekreftes også av kommentarene fra våre lesere når vi spurte om de spiste mat over best før-dato og over merket «siste forbruksdag».

«Jeg er 80 år så jeg gjør det inntil en viss grense, de unge gjør det ikke», skriver en.

«Er 81 år, vokst opp uten strøm, kjøleskap etc. de første 20 år. Har seilet verden rundt i 52 år og spist på de mest utrolige steder. Så lenge mat og drikke ikke lukter surt, kan den trygt nytes. Velbekomme», skriver en annen leser.

Den litt mer ekstreme varianten:

«Javisst, har nesten aldri spist noe annet enn utgått på dato. For datomerking er jo ikke der av helsemessige grunner, men for å øke salget. Og jeg har meget bedre helse enn folk flest på min alder. Før led ikke folk av de moderne livsstilssykdommene før datomerkingen ble lovfestet. Dessuten lever jeg på steinalderkost og smaker industrimat bare sjelden».

Og den humoristiske:

«Her i huset blir alt spist. Litt mugg er bare krydder. Og hvis maten begynner å gå kaller vi det jakt».

Men vi fikk også kommentarer på at folk kastet.

«Nei, ikke samme dag som noe går ut heller. Æsj! »

Og den motstatte meningen.

«Ingen fare med mat som har gått ut på dato. Det har skapt hysteri blant folk. F eks hvor mange av de som sier æsj til varer som har gått en dag over dato, har spist sommer koteletter? Dere vet at de er gamle, frosne koteletter,som er tint opp og røkt ? Folk er blitt bortskjemt . Mange skulle skamme seg.»

Blir mer bevisst
Anne Marie Schrøder i Matvett og kommunikasjonssjef for ForMat-prosjektet, er ikke overrasket over engasjementet, men sier at de som er opptatt av dette, ofte er veldig bevisst. Det er de som kaster, Matvett vil ha tak i.

- Jeg føler at folk er blitt litt mer bevisst, men det tar veldig lang tid å endre mønsteret. Samtidig har folk blitt mer opplyst om at egg holder seg lenge etter best før-dato. Det samme gjelder meierivarer og ost, sier kommunikasjonsansvarlig i Matvett, Anne Marie Schrøder til Side2.

Har ikke oversikt
En av årsakene til at vi kaster mye spiselig mat, er ikke bare vår mistenksomhet overfor datomerking.

Det handler også om at vi ikke har oversikt over hva vi har i kjøleskapet og heller ikke planlegger hva vi skal spise.

Sjekk rådene fra Matvett under om hvordan få oversikten

Setter ned prisen
Anne Marie Schrøder er også opptatt av at det skal bli bedre kommunikasjon mellom butikk og forbruker. For eksempel kunne Matvett ønske seg at produsentene trykket både best før- og siste forbruksdato på en og samme vare.

Men de er glade for at flere og flere butikker nå setter ned varer som går over datomerkingen.

- For to år siden gjorde de ikke det. Dessuten er det nok blitt en større forståelse blant kundene om at dette gjøres for å spare avfall og ikke for å sko seg på kunden, sier Anne Marie Schrøder.

Dette kaster vi mest av per år

1. Frukt og grønt - 12,5 kilo

2. Brød - 10,2 kilo

3. Andre bakervarer (polarbrød, lomper, boller, kaker, kjeks osv) 3,9 kilo

4. Kjøtt og fisk - 4 kilo

5. Meieriprodukter (melk, rømme, yoghurt, smør, fløte og så videre)

6. Tallerken/gryterester 11, 3 kilo

5. Annet (pålegg, egg, majones, ketchup, snacks, frokostblandinger, hermetikk, suppeposer) 6 kilo

Dette er matvarer som holder seg lenge etter best før-dato

Egg

Ost

Rømme

Yoghurt

Biff og rødt kjøtt

Her er Matvetts tips:

Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste

Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har

Oppbevar maten din riktig. Husk at fisk og kjøtt må ha det kaldere enn grønnsaker

Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om den har gått ut på dato før du har sjekket om maten fremdeles er bra

Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs

Oppbevar rester i tette bokser

Frys brød som ikke skal spises neste dag

La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen

Reklame

Her får du munnbind levert helt hjem

Kommentarer til denne saken