- Folk som kjente meg på skolen, kan ikke fatte hva det er blitt av meg, ler Vibeke Gwendoline Fængsrud.
37-åringen fra Ammerud i Groruddalen i Oslo er i dag en vellykket gründer og forretningskvinne med 80 ansatte i Oslo, Akershus, Bergen, Stavanger, Trondheim, Vestfold og Østfold.
Går vi 15, 25 eller 30 år tilbake i tid, var det imidlertid lite ved livet hennes som tilsa at hun i 2006 skulle starte opp House of Math.
Her finner du Vibekes blogg «Mattedama».
Havnet stadig i trøbbel
Til tross for at hun var en oppvakt jente, ble skolen et utfordrende sted for Vibeke. Hun tror selv at mye av årsaken er at hun var egenrådig og krevende, og at hun derfor ble sett på som et bråkmaker av mange av lærerne.
- Jeg ble kalt for «kjerringa mot strømmen» som barn. For meg var det «all-in» hver gang, med livet som innsats. Dette ble selvfølgelig slitsomt for dem rundt meg som ofte ble svar skyldig, eller bare rett og slett drittlei. Som barn var jeg uredd, full av pågangsmot, og sta og krevende.
- Jeg har ikke tall på de gangene jeg måtte opp til rektor. I tillegg fikk jeg skylden for mye jeg ikke hadde noe med. En gang ble jeg tatt for tagging på skolen, til tross at jeg var på ferie i Spania da taggingen skjedde, sier Vibeke.
Til og med da hun skulle gjøre noe positivt, ble det feil.
- En gang samlet jeg inn 25.000 kroner til kreftsyke barn. Det eneste jeg hørte fra skolen, var at man håpet at jeg ikke hadde brukt skoletiden på prosjektet, og at de var skuffet over at jeg ikke hadde skaffet presse til overrekkelsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Født med alvorlig hjertefeil
Vibeke fikk en skjev start på livet lenge før hun begynte på skolen. Hun er født med ventrikkelseptumdefekt – forkortet VSD – også kalt «hull i hjertet». I dag holder det som regel med et nokså enkelt inngrep, men for 35 år siden var VSD-operasjonene omfattende. Legene ved Ullevål sykehus regnet med at hun ikke ville oppleve å bli tolv år.
I et blogginnlegg fra i høst skriver Vibeke om operasjonen:
«Den 9. september 1981 ble jeg rullet inn på operasjonssalen, 2 år og 9 måneder gammel. Operasjonen skulle ta 8 timer. Brystet skulle skjæres opp, brystbenet klippes fra bunn til topp, og tenger skulle settes for å åpne brystkassen slik at de kom frem til hjertet. Der inne skulle noen holde hjertet mitt i hånden og sy igjen hullet med tråd laget av kattetarmer. Når det var gjort skulle brystkassen brekkes tilbake, huden sys sammen, og jeg skulle bli fin som ny. Det ble 118 sting av det, og et arr i hjertet som nå ser ut som en V.»
Krevende tid på videregående
Tiden på videregående var en vanskelig periode i Vibekes liv, både hjemme og på skolen.
- På hjemmefronten var pappas kjæreste og jeg ikke de beste venner. Til slutt ble det hun eller jeg, og jeg flyttet. Mamma og jeg fungerte ikke så godt, så det ble et halvt års tid på sofaer hos venner før jeg og en venninne flyttet sammen.
- På skolefronten passet jeg ikke inn noe sted. Jeg opplevde at vennene mine hjemme synes det var sjanseløst at jeg hadde begynt på en vestkantskole, de opplevde vel at jeg ble annerledes og kanskje ikke til det bedre. De nye vennen jeg fikk på skolen, opplevde meg som veldig annerledes i utgangspunktet og det at jeg ikke var så konform gjorde ikke saken enklere, fortsetter hun.
Hengt ut foran klassen
Det skjedde et vendepunkt i Vibekes liv da hun kom hjem med stryk i matte.
- Da sa pappa at jeg hadde til jul med å endre innsats og få bedre karakterer. Eller så havnet jeg i rørleggerlæra. Det gikk veldig bra i noen fag, men noe av problemet var at jeg på dette tidspunktet hadde svært store kunnskapshull, spesielt i matte og språk.
- Det endte med at en lærer fortalte meg foran hele klassen at jeg var så dårlig på skolen at jeg burde vurdere å dumpe og gå skoleåret på nytt. Etter den timen gikk jeg rett til rektor og spurte om jeg kunne gå et år ekstra. For meg var nok det en riktig løsning. Da fikk jeg muligheten til å refokusere og forsøke på nytt.
Etter et mislykket semester på BI, hoppet hun av studiene og begynte å jobbe. Det tok flere år før hun begynte å studere matte på Matematisk institutt på Universitetet i Oslo.
- Jeg hadde alltid drømt om å være god i matte. Dermed var det ingen annen retning for meg å gå. Utfordringen var at jeg hadde kompetanse som en femteklassing, forteller Vibeke.
Måtte lese hele pensum på nytt
For å fylle hullene leste hun hele pensumet fra mellomtrinnet, ungdomsskolen og videregående på nytt, og snart var hun i stand til å følge med på undervisningen på Blindern.
- Den reisen var utrolig tung, jeg anbefaler ingen å kjøre et så tungt løp som jeg har gått.
Studiene gikk bedre og bedre, og etter hvert begynte hun å undervise elever. Det var starten på det som i dag er House of Math - en bedrift som blant annet tilbyr privatundervisning i matematikk, fysikk, kjemi, biologi, naturfag, statistikk og økonomi.
Artikkelen fortsetter under bildet.
I tillegg til å være daglig ledere, skrive lærebøker i matte, blogge og drive undervisning selv, holder hun foredrag på skoler rundt omkring i landet. Vibekes hovedbudskap er enkelt, men virkningsfull:
Talent er null verdt uten innsats. Resultater kommer bare hvis man jobber hardt.
- Jeg når ut med budskapene mine fordi mange elever kan identifisere seg med min brokete fortid. Den første sliden jeg viser frem for elevene, er to festbilder fra da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Jeg bruker dem for å vise at man ikke skal la seg lure av det ytre. Det er mulig å lykkes uansett utgangspunkt - bare man jobber med holdningene sine.
- Jeg mener at jeg har mange erfaringer som kan hjelpe elever eller foreldre som har barn på skolen. Min skolereise har vært alt annet enn strømlinjeformet. En salig suppe av fantastiske minner, opplevelser og mennesker som jeg er utrolig glade i og verdsetter høyt, ispedd mobbing, dumping, stryking og alvorlig vold i skolegården, for å nevne noe.
- Trenger holdningsendring
Bakgrunnen for at Vibeke startet å blogge er blant annet at hun ønsker å få opp interessen og mestringsfølelsen for matematikk og realfag i Norge. Hun mener også at det må til en holdningsendring blant mange norske elever og foreldre for at vi skal komme opp på samme utdanningsnivå som sammenliknbare land.
- Jeg oppfatter at verden er i snarlig endring, og som et resultat er det flere bransjer som vil utgå i Norge - fordi lønnsnivået er for høyt sammenlignet med andre land. Dermed trenger vi utdanning og kompetanse. På denne måten kan vi ikke kruse gjennom livet og satse på at alt ordner seg. Vi må selv ta større ansvar og spørre «hva kan jeg gjøre for å bidra?» fremfor «hva får jeg for det?».
Hun gleder seg til å komme i gang med bloggsamarbeidet i Nettavisen.
- Jeg ønsker å få en stemme og sette ord på ting som vi lett feier under teppet fordi vi er redd for at noen skal bli støtt. Jeg tror vi alle har godt av å snakke om de vanskelige tingene så vel som alle fantastiske. Gjennom bloggsamarbeider kan vi lage en god miks av dette sammen.
Starter med julenøtter
I innlegget «Boblebarnas skrik om hjelp» som ble tatt inn som gjesteblogg i Nettavisen før hun startet som fast blogger i avisen, tar Vibeke for seg temaet overbeskyttede barn.
Det er ikke det eneste blogginnlegget som hun har fått oppmerksomhet for i høst. Vibeke har blant annet kastet seg inn i leksedebatten, noe som gjorde at hun opptrådte på TV 2 Nyhetskanalen og god morgen-programmene til NRK og TV 2.
- I min nokså korte bloggkarriere har jeg rukket å både bli hatet og elsket av lærerstanden. Det blir spennende å se hva som skjer når jeg nå kommer skikkelig i gang med bloggsamarbeidet med Nettavisen, ler Vibeke.
Det første innlegget på Nettavisen kommer imidlertid trolig ikke til å skape store reaksjoner. Lille julaften publiseres den første av Vibekes julenøtter - matteoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad.
- Jeg har alltid likt å renske blader, aviser og magasiner for sudoku, quizer, nøtter og annen moro. Nå kan jeg endelig lage mine egne, det er jo bare kjempegøy. Det vil være to nøtter hver dag, én lett og én som er ment å være litt vanskeligere. Løsningen vil komme dagen etterpå.