Gå til sidens hovedinnhold

Max «Mini» Payne

At PC-klassikeren «Max Payne» skulle dukke opp på GBA var utenkelig for de fleste. Men nå er spillet her, og det karrer seg opp til en grei karakter.

Historien om politimannen Max Payne og hans skjebne er velkjent for de fleste, noe PC-utgavens glimrende tegnede mellomsekvenser også bør være. Disse har funnet veien over til GBA-versjonen, og rent teknisk er resultatet imponerende. Bildene er tydelige og gode, og utviklerne har også funnet plass til digital tale. Payne og spillets andre figurer snakker i mellomsekvensene. Selve fortellingen er derimot relativt platt, og bortsett fra et par småinteressante hendelser er det ingenting å skrive hjem til mor om. Typisk Hollywood-politiaction med andre ord.

Dårlig holdbarhet

Spillbarheten har uheldigvis måtte vike for det tekniske, og når «Max Payne» heller ikke er videre originalt, sier det seg selv at man ikke vil oppleve en revolusjon. De tre kapitlene og 24 banene du skal skyte deg gjennom lager ingen varige men i hukommelsen, og etter noen timer er hele opplevelsen over. Holdbarhet er altså ikke dette spillet sin sterke side.

«Max Payne» sitt beste påfunn er bullet-time, teknikken vi i senere tid har sett i alt fra film til vannscooterspill. Det bullet-time gjør er å sakte ned tiden slik at du lettere kan skyte fiendene og unngå deres skudd. I PC-utgaven fungerte denne som en drøm, men uheldigvis kan ikke det samme sies om GBA-utgaven.

Brutale fiender

Max har nemlig en stygg uvane for å henge seg opp og krasje i ting, hendelser som ofte er fatale. For fiendene i dette spillet er brutale, og det skal ikke mange skuddene til før Max hører hjemme seks fot under. Siktesystemet er lite optimalt, og selv om spillet gjør store deler av jobben for deg, går det som oftest et fantastisk antall kuler med før en fiende biter i det sure eple. Blant annet sliter Payne med å skyte slemminger som står på andre siden av en benk/sofa/ting og på en plattinger over han.

Det at fiendene er såpass brutale, fører også til at enkelte sekvenser vil koste deg mang ett hårstrå. Det er lenge siden vi var borti noen så frustrerende rom som de siste i dette spillet. Likevel tok det altså ikke mer enn tre-fire timer før sluttsekvensen rullet på den lille skjermen.

Teknisk imponerende

Hittil høres det ut som alt bare er sorgen, men heldigvis har spillet også noen gode sider. For det første er teknikken helt glimrende. Payne sin isometriske motor rommer noen av de lekreste miljøene vi har sett på en GBA. Animasjonene er veldig gode, et superlativ som også dekker lydsiden.

Artig, men ingen stor spillopplevelse

Selvom denne anmeldelsen kanskje ikke gir inntrykket av det, så er «Max Payne Advance» et relativt artig spill. Skal du ut på tur og er glad i action, kan du gå i feller større enn det å kjøpe denne tittelen. Alt i alt er dette et ok actionspill som virkelig demonstrerer hva GBA`n kan, og i tillegg leverer tidvis god underholdning. Bare ikke forvent noen stor spillopplevelse.

Reklame

Siste sjanse i dag: Halv pris på alt fra Comfyballs

Kommentarer til denne saken