Gå til sidens hovedinnhold

- Med en rev bak øret

- La sklia leve – putt sivilarbeiderne i rør, var Nicolai Cleve Brochs 70-tallsopprør. Nå blir han Ambjørnsen-helt.

(SIDE2): Ved Nisseberget i Slottsparken står Norges skuespillerelite påkledd i 70-talls klær fra topp til tå. Nicolai Cleve Broch har latt skjegget gro, og Kristoffer Joners halvlange hår passer perfekt inn i rollen som 70-talls langer.

- Det er gøy å kle seg litt ut – det handler om å finne sin karakter. Vi er opptatt av å vise hvem vi er uansett om vi har langt hår eller er skinna, sier Nicolai Cleve Broch til Side2.

- Glad i kostymet
Nicolai Cleve Broch (Robert) og Kristoffer Joner (Carl) har hovedrollene i «Den siste revejakta» - en filmatisering av Ingvar Ambjørnsens kultbok med samme navn.

Filmen spilles inn i Oslo og omegn i disse dager. Robert og Carl er to sløve typer som lever i harmoni med verden rundt seg, og lar livet passere i en evig hasjrus. De står foran deres siste store kupp - 45 kilo høykvalitets nepalsk hasj skal spres i Oslo undergrunn, og gjøre Carl og Robert steinrike. Året er 1979.

- Sist jeg hadde langt hår var da jeg var 20 år. Jeg hadde også en periode med langt hår da jeg var i 15-års alderen. Da gikk jeg også masse i slengbukser. Slengbuksene kommer jo og går hele tiden, forteller Nicolai.

- Det var litt uvant å gå i disse klærne med en gang, men nå har jeg begynt å like de. Jeg begynner faktisk å bli glad i dette kostymet, smiler Kristoffer.

Kunne du gått slik også privat?

Kristoffer tenker seg om et øyeblikk, så svarer han litt lurt.

- Vi har jo sett tendens til både 70- og 80-tallet i år.

- Kult å leve på 70-tallet
Nicolai var bare en unggutt i handlingsåret til denne filmen.

-70-tallet var jo barndommen min. Foreldrene mine var 18 år i 68, så vi slapp vel ikke helt unna uansett. Det virket kult å leve på 70-tallet, sier han, og peker bort på bilen han bruker i filmen.

- Den der er min, er den ikke kul, undrer han.

Tror du selv at du ville vært som rollefiguren på den tiden?

-Tiden så kul ut da, sier han og drar litt på det.

- Det er vanskelig å si, men jeg ville jo i hvert fall latt håret gro, ler han.

«La sklia leve»
Nicolai mener han nok ble inspirert av foreldrenes demonstrasjonskultur-kultur fra 70-tallet, og nevner spesielt en episode han husker fra barneskolen.

- Noen sivilarbeidere på skolen grusla hele sklia vår, og det ble fult opprør. Hele skolen gikk til aksjon under slagordet; «La sklia leve – putt sivilarbeiderne i rør», ler Nicolai.

Selv tar han helt avstand gjennomgangstema i filmen - narkotika.

- Jeg har ikke noe aktivt forhold til narkotika. Jeg er jo småbarnsfar.

- Narkomane er mennesker
Bjørn R. Sundquist spiller politimann Stalin Knudsen, og er veteranen blant skuespillerne i filmen.

- 70-tallet var min ungdom. Det jeg husker aller best fra 70-tallet er møtet med min nåværende kone, og slitet og arbeidet med å bli skuespiller. Jeg tenkte på hvordan jeg skulle gjøre det, og at jeg ville være så ærlig som mulig.

Året 1979 betyr spesielt mye for Sundquist.

- Min første film «Kronprinsen» ble spilt inn nettopp i 1979, så dette er jo litt spesielt for meg. Min første film var også politisk, på samme måte som denne. Det er høy dramatikk, og et viktig politisk budskap.

Hva er budskapet i denne filmen?

- At man skal behandle narkomane som mennesker. Det er viktig å fortelle hvordan forholdet er her i landet. Det var ille da, men det er verre nå. Filmen er bruksdramatikk, mener han.

- Så legger han til.

- Det gir en mening å spille inn en slik film.

Les mer om film her

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis