NETTAVISEN MENER: Hvis alle voksne nordmenn skal få 200.000 kroner fra staten, vil det koste 800 milliarder kroner i året. Det er omtrent dobbelt så mye som de årlige ytelsene fra folketrygden.

Debatten om borgerlønn på NRK Debatten hadde bare en ørliten mangel - ingen snakket om hvordan samfunnet skulle få råd. Det er forståelig, for med en gang man blander penger inn i den økonomiske diskusjonen om borgerlønn, så blir den virkelighetsfjern.

Du kan se programmet her: NRK Debatten

I sosiale medier går debatten høyt:

- Nå gikk NRK debatt over i «dustemodus», skriver Atle Wedaa i Fellesforbundet, mens tilhengerne av borgerlønn viser til at det forenkler trygdebyråkratiet og gir alle en verdig og sikker inntekt.

Om man liker det eller ei, så har Norge allerede en form for borgerlønn. Trenger du hjelp til å overleve, får du det. Men vi kaller det et sosialt sikkerhetsnett og trygdeordninger, og utgiftene er større og vokser raskere enn noe annet i statsbudsjettet.

I 2015 gikk 35 prosent av statsbudsjettet - eller 419 milliarder kroner - til ulike trygdeytelser.

- En ny rapport fra NAV og Helsedirektoratet viser at dette tilsvarer en realvekst på 43 milliarder kroner siden 2010, skriver NAV.

Les mer: Sterk vekst i trygdeutbetalinger

Hvis borgerlønn skal gå til alle voksne innbyggere, så er det en gruppe som vokser sterkt, blant annet på grunn av innvandring. I dag er det rundt fire millioner nordmenn over 18 år - nesten en million flere enn i 1980.

Samtidig øker antallet på trygd. Norge har OECDs høyeste sykefravær, og nesten en av fem voksne nordmenn mottar en eller annen form for helserelatert trygd.

Rundt 1,9 millioner nordmenn får varige eller midlertidige trygdeytelser hvert eneste år. Det nærmer seg altså halvparten av den voksne befolkningen.

Les mer her: Utviklingstrekk i folketrygden

Brutalt sagt er vi godt i gang med å snikinnføre borgerlønn, og det har skjedd i en periode hvor de største partiene har vært opptatt av den såkalte arbeidslinjen - altså at det alltid skal lønne seg å arbeide fremfor å gå på trygd.

Et av kronargumentene for borgerlønn er at det sparer oss for penger til trygdebyråkratiet. Det høres logisk ut, helt til man ser på hva det koster å administrere alle disse ordningene.

Fakta er at NAV har 457 kontorer og rundt 19.000 ansatte. Selv om driftsbudsjettet er på rundt 12 milliarder kroner, så er uansett det såkalte trygdebyråkratiet bare en dråpe i havet i forhold til prislappen på 800 milliarder kroner i året for en borgerlønn.

Nettavisen mener at diskusjonen om borgerlønn på 200.000 kroner per voksne nordmann er virkelighetsfjern når man regner på kostnadene. Det viktige er å hjelpe folk inn i arbeidsmarkedet - ikke premiere dem for å stå utenfor.

Hva mener du? Er en borgerlønn på 200.000 kroner per nordmann en god idé?