RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

ÅRETS NAVN 2017: Prisen ble overrakt på NM-finalene i håndball i Oslo spektrum.
ÅRETS NAVN 2017: Prisen ble overrakt på NM-finalene i håndball i Oslo spektrum. Foto: Carina Alice Bredesen

Derfor er Erna Solberg Årets navn 2017 i Nettavisen

Det er tre hovedgrunner til at Erna Solberg er Årets navn 2017.

NETTAVISEN MENER: En knepen valgseier gjør at Erna Solberg kan skrive seg inn  i norsk politisk historie.

Ved inngangen av 2017 så det dystert ut for regjeringen til Erna Solberg etter en bitter strid med støttepartiene, og svake galluptall.

Stort intervju: Solberg rister på hodet av Støres taktikk: - Lærte jeg å unngå for ti år siden

Nå er alt forandret. Som 56-åring er Høyres partileder på god vei til å bli den borgerlige statsministeren som har sittet lengst ved makten sammenhengende. I nyere tid er bare Per Borthen foran henne med seks år.

Dersom Erna Solberg sitter ut hele perioden frem til valget i 2021, vil ingen borgerlige politikere ha vært ved makten lengre siden parlamentarismen ble innført i 1884. Da vil Erna Solberg være 60 år, og fortsatt kunne ha mange år foran seg i norsk politikk.

Det er tre hovedgrunner til at Nettavisen mener at Erna Solberg er årets navn i 2017:

  • Erna Solberg ble gjenvalgt og går løs på sin andre strake periode som statsminister.
  • Solberg-regjeringen fikk statsbudsjettet gjennom i Stortinget uten store konflikter.
  • At Venstre er på vei inn i regjeringen, er et historisk blågrønt gjennomslag.


Populær statsminister

Den personlige populariteten til Erna Solberg har økt markant, og hun er velgernes favoritt som statsministerkandidat. Hun har total kontroll i eget parti.

I starten av sin politiske karriere ble Solberg regnet som en hard negl, med oppnavnet «Jern-Erna». I dag er hun betraktelig mildere, og i likhet med sitt britiske søsterparti har Høyre ønsket å komme bort fra stempelet som et kalkulatorparti som kun bruker hjernen, og ikke hjertet.

På gallupene er Høyre ved utgangen av 2017 større enn Arbeiderpartiet. Og mens det er ro i Høyre, ligner den politiske hovedkonkurrenten mer på en branntomt enn på et politisk parti.

Vant etter jevnt valg

To motstridende faktorer bidro til at regjeringen vant det jevne stortingsvalget – nemlig Venstres valg om å hoppe ned fra gjerdet, og statsråd Sylvi Listhaugs markeringer på innvandringsfeltet.

At begge faktorene kunne skje samtidig forteller litt om Erna Solbergs samarbeidsevne og ikke minst samarbeidsvilje.

Ved valget gikk alle de fire borgerlige partiene noe tilbake, og Senterpartiet og SV var valgets vinnere. Men det hjalp lite så lenge Arbeiderpartiet ble årets taper med en tilbakegang på 3,4 prosent siden valgnederlaget i 2013.

Siden både Kristelig Folkeparti og Venstre kom over sperregrensen, holdt det til borgerlig flertall og gode muligheter for fire nye år for Erna Solberg.

Udramatisk statsbudsjett

I forrige periode regjerte Erna Solberg med en borgerlig samarbeidsavtale, mens hun nå er avhengig av flertall fra sak til sak i Stortinget med Kristelig Folkeparti på vippen.

Men der behandlingene av statsbudsjettene var dramatiske og konfliktfulle i forrige periode, ble årets budsjett loset gjennom i Stortinget uten nevneverdige konflikter.

Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for å utvide pappapermen til 14 uker igjen og for en nasjonal lærernorm, og det er slike innrømmelser en mindretallsregjering må gi.

Venstre i regjering

Venstres beslutning om å hoppe ned fra gjerdet og støtte regjeringen aktivt, bidro til å redde partiet over sperregrensen og gi borgerlig flertall i fire nye år. Etter alt å dømme går Venstre inn i regjering på nyåret, mens Kristelig Folkeparti foreløpig velger å være i opposisjon.

Det betyr at Høyre for første gang har klart å friste Venstre over midtstreken alene, og det til en regjering som også består av Fremskrittspartiet. Politisk minner det om Jens Stoltenbergs gjennomslag med å løfte Senterpartiet ut av sentrumsfellesskapet og inn i en regjering med SV.

At Venstre kan være med på en blågrønn regjering, er en historisk seier for Erna Solbergs samarbeidsønsker på borgerlig side.

Vilje til samarbeid

Den fremste samarbeidspolitikeren på borgerlig side er uten tvil Erna Solberg. Hun har foreløpig ikke lykkes i sitt fremste ønske om å få alle de fire borgerlige partiene inn i regjering, men har vist både tålmodighet og kløkt og en god porsjon overbærenhet.

Der SV-statsråder protesterte på plenen foran Stortinget under Jens Stoltenberg, har Erna Solberg levd med Frp-statsråder som har profilert eget partis politikk foran regjeringens.

Store reformer

Men Erna Solberg blir ikke bare Årets navn i 2017 for sin vilje og evne til å forbli ved makten – hennes regjering har også startet på store reformer som endrer Norge betydelig på mange områder.

På løpende bånd har regjeringen tatt fart på forsvarsreform, politireform, helsereform (fritt behandlingsvalg) og omfattende reformer innen veibygging og jernbane. Også høyskolesektoren er totalt forandret.

Kommunereformen er den mest betydelige reduksjonen av antall kommuner på mer enn 50 år.

I tillegg har regjeringen fortsatt på skatteforliket og vedtatt store skattelettelser, særlig for selskapsskatten.

De mange reformene – kombinert med store skattelettelser – er en krevende politisk øvelse. Og den blir ikke lettere av velgernes naturlige skepsis til forandringer. Å bli gjenvalgt etter et slikt program er sterkt.

Erna er stjerna

Likevel er nok den viktigste årsaken til gjenvalget at et flertall av velgerne ga regjeringen ærene for å ha loset norsk økonomi gjennom oljeprisfallet, og inn i en ny periode med vekst og fallende arbeidsledighet.

Der hovedutfordreren har fremstått som uklar, har Erna Solberg fremstått som trygg, solid og styringsdyktig.

Statsminister Erna Solberg er Årets navn i 2017 i Nettavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere