NETTAVISEN MENER: Årets valg blir etter alt å dømme jevnt og spennende. Vi vet hva vi får med Erna Solberg, mens en rødgrønn valgseier kan gi en uforutsigbar situasjon Norge ikke trenger nå.

Med borgerlig flertall fortsetter statsminister Erna Solbergs regjering. Det betyr at valget står mellom fire partier: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Etter Nettavisens mening har den sittende regjeringen styrt landet klokt gjennom et oljeprisfall, og den økonomiske oppgangen vi nå ser betyr økt vekst og fallende arbeidsledighet.

En rødgrønn valgseier vil gi Jonas Gahr Støre som statsminister. Han tiltrer uten noen tydelige visjoner, og kan i verste fall bli avhengig av både Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Erfaringen fra Oslo er at Arbeiderpartiet er villig til å gi mye for å komme i posisjon.

Fra venstresiden er regjeringen kritisert for skatteletter og oljepengebruk. Men mantraet «for lite, for sent» forstummet raskt etterhvert som krisestemningen forsvant.

Regjeringen har holdt seg godt under handlingsregelen, og Oljefondet har aldri vært større enn nå. Finansminister Siv Jensen har slett ikke tømt Oljefondet, men tvert imot økt fondet betydelig i sin periode. Samtidig har regjering fått på plass en satsing på samferdsel uten sidestykke.

I nedgangstiden vi er igjennom ville skatteskjerpelser vært feil medisin. De rundt 20 milliardene i skatteletter har bidratt til økt kjøpekraft og privat sparing. Det er heller ingen påtvingende behov for å skjerpe skattene med 15 milliarder kroner, som er Arbeiderpartiets fanesak.

Regjeringen klarte seg igjennom en flyktningestrøm uten sidestykke. Aldri er flere flyktninger bosatt i norske kommuner. Heller ikke her er svartmaling berettighet. Innvandringsmininister Sylvi Listhaug har fått kritikk for ordvalg, men når det gjelder praktisk politikk er det små forskjeller på Fremskrittspartiet og Senterpartiet/Arbeiderpartiet.

Den sittende regjeringen har fått igjennom den kraftigste reduksjonen i småkommuner på mange tiår. Det har vært kontroversielt, men er helt nødvendig. Det er skuffende at Arbeiderpartiet gikk fra sitt prinsippielle standpunkt og ikke bidro til at denne reformen ble bredt forankret.

Når antallet kommuner går ned fra 428 til 354 kommuner, så sparer det landets innbyggere for 74 rådhus, rådmenn og kommuneorganisasjoner. Men det viktigste er at større og mer robuste kommuner betyr bedre og billigere tjenester for innbyggerne.

Politireformen og omorganisering av Forsvaret er eksempel på andre nødvendige reformer, som til tross for at de møter lokal motstand, betyr bedre tjenester. Dette er reformer som bør fortsette, ikke reverseres.

De siste fire årene har Norge hatt en regjering som har vært støttet av Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom en formell samarbeidsavtale. Det er naturlig at fire partier møter saker og konflikter i løpet av fire år. At støttepartiene presset igjennom tidenes miljøbudsjett i fjor høst, er en fjær i hatten.

De siste dagene har venstresiden kjørt hardt mot støttepartiene for at de støtter en regjering med Fremskrittspartiet. I praksis er det Sylvi Listhaug de snakker om. Knapt noen skremmes av at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen eller finansminister Siv Jensen får fire nye år.

Å ha en regjering som er avhengig av Rødts Bjørnar Moxnes og De Grønnes Rasmus Hansson er ikke mindre skremmende for den jevne sentrumsvelger.

Det er betryggende at både Venstre og Kristelig Folkeparti peker på Erna Solberg som sin statsministerkandidat, og fullt forståelig at partiene markerer at de har politiske krav for å støtte regjeringen.

Nettavisen mener at en borgerlig firepartiregjering ville vært det beste, også for sentrumsvelgerne som ønsker å dempe innflytelsen til Fremskrittspartiet. Men så lenge det er umulig, er den sittende regjeringen det beste alternativet. Men da er det også nødvendig at regjeringen dras mot sentrum av partiene Venstre og Kristelig Folkeparti.

Når det gjelder partivalg lander Nettavisen på Høyre og Venstre. Statsministerens parti har vist vilje til samarbeid og opererer klokt mellom støttespillerne. Venstre er en garantist for at miljøspørsmål, kamp mot fattigdom og en bedre skole står på timeplanen.

Siden valget ser ut til å bli så jevnt, vil lokale styrkeforhold bety mye. Er Høyres mandat utsatt, er Nettavisens anbefaling å stemme Høyre. Hvis det ikke er på spill, er rådet å stemme Venstre. For det er kun med Venstre over sperregrensen på 4,0 prosent at regjeringen Erna Solberg kan fortsette.

Nettavisen mener at statsminister Erna Solberg har gjort en god jobb, og at hun fremstår som den trygge og mest solide statsministerkandidaten. Alternativet er uklart og kan lett bli kaotisk.

Hva mener du? Vil du ha Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som statsminister de neste fire årene?