*Nettavisen* Nyheter.

Flyktninge-milliarder med dårlig kostnadskontroll

Statsminister Erna Solberg har sett antallet beboere på asylmottak bli fordoblet fra 15.000 til over 30.000 på bare noen få måneder. Foto: SMK/UDI

Alarmklokkene ringer over hele landet - nå er det bonanza for mellommenn som tjener grovt på asylstrømmen.

26.11.15 08:53

NETTAVISEN MENER: Når vi får kontroll over asylstrømmen må neste skritt være å få kontroll over kostnadene. Akkurat nå tjener private «asylbaroner» millionbeløp uten særlig risiko.

Acta-gründer Alfred Ydstebø er en av de siste som har kastet seg inn i asylindustrien. Selskapet hans leier et tomt kontorbygg og har inngått avtale med UDI om å drive 1.000 mottaksplasser i minimum ett år.

Klikk på bildet for å forstørre.

Acta-grunnlegger Alfred Ydstebø kan tjene over 100 millioner kroner i året på å drive asylmottak, ifølge Finansavisens regnestykker. Foto: Faksimile (Finansavisen)

Finansavisen har regnet på lønnsomheten. Avisen anslår at Ydstebø får 233 millioner kroner i inntekter fra UDI, og at selskapet hans sitter igjen med et overskudd på 110 millioner kroner etter at husleie og driftskostnader er betalt.

- Overskuddet Finansavisen opererer med er altfor høyt, parerer Ydstebø.

Dagbladet har sett på kostnadene for ett års opphold for en enslig mindreårig asylsøker. Sverige klarer jobben for 800.000 kroner - i Norge koster det to millioner kroner.

Les saken: Asylsøkerbarn langt dyrere i Norge enn i Sverige

VG skriver at investor Ola Moe leier lokaler fra Oslo kommune for 83.000 kroner per måned, og leier ut asylplasser i det samme bygget for fire millioner kroner per måned.

Les saken: Asylbaron betaler Oslo kommune 83.000 kroner i månedlig leie - leier ut til UDI for fire millioner kroner måneden

Og blant mange andre gjør også den tidligere skistjernen Bente Skari butikk på å drive akuttmottak. I tillegg til en lang rekke eiere av høyfjellshotell og campingplasser over hele landet.

Så gunstig er det at direktøren for den største driveren, Hero, uttalte at staten betaler for godt for akuttplassene.

Med 30.485 beboere på asylmottak akkurat nå, er det trolig snakk om kostnader på rundt 25 millioner kroner i døgnet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Antallet beboere på norske asylmottak har nå passert 30.000. UDI betaler normalt 600 - 750 kroner per person per natt. Foto: Kilde: UDI

Les saken: Flyktninger har blitt den nye distriktsnæringen

Kostnadene er så store at de effektivt spiste opp alle muligheter for ekstra midler til regjeringens og støttepartienes hjertesaker i budsjettinnspurten.

Les saken: Lite igjen til hjertesaker etter asyl-milliardene

Med over 2.000 nye asylsøkere per uke har UDI fått en fortvilt arbeidssituasjon. De er nødt til å prioritere å skaffe asylsøkerne tak over hodet, og da ofres lett kostnadskontroll og langsiktighet. Det er selgers marked og åpenbart lettvinte penger å tjene på fellesskapets regning.

På den annen side er det ingenting som tyder på at stat og kommuner driver asylmottakene billigere enn de private tilbyderne, og midlertidigheten har den fordelen av mottakene kan avvikles igjen.

Nettavisen mener at det haster å få kontroll over kostnadene til asylmottakene. Rapporter fra hele landet tyder på at det er lette penger å tjene i den akutte situasjonen vi er inne i.

GUNNAR STAVRUM

Hva kan regjeringen gjøre for å få ned kostnadene? Bør stat og kommuner drive mottakene selv, eller er det billigst tross alt å ha private drivere?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.