NETTAVISEN MENER: Lån penger på fem minutter uten sikkerhet, er tilbudet fra bankene. Ulempen er at forbrukslån kan være en snarvei til alvorlig økonomisk uføre.
Ifølge Finanstilsynet har 22 større aktører gitt forbrukslån for ialt 83 milliarder kroner. Prislisten fra Finansportalen viser at de grådigste bankene tar inntil 24,9 prosent rente for forbrukslån uten sikkerhet.
«Verstingene» er enkelte sparebanker, men de store volumene er lånt ut av spesialistbanker som Santander, Ya Bank, Komplett Bank og Bank Norwegian. Og stadig kommer det nye forbrukslånsbanker.
Her kan du se prissammenligning: Forbrukslån på Finansportalen
Selvsagt kan det være gode grunner til å ta opp et kortsiktig forbrukslån mens man venter på feriepengene eller vil kjøpe noe før lønnen kommer. Er låneperioden kort, betyr ikke den årlige renten så mye. Og det er gode argumenter for at låntaker og bank må kunne avtale lån og vilkår seg i mellom uten innblanding.
Men det er også vesentlig argumenter som taler for å stramme inn på praksisen:
- Innskyterne i disse bankene får inntil to prosent rente, selv om utlånene er usikret og kan gå tapt.
- Årsaken til at kundene tør å ha innskudd, er at staten garanterer alle innskudd inntil to millioner kroner.
- Dersom det blir en forbrukslånskrise, vil det være samfunnet som plukker opp milliardregningen.
Det underlige er at vanlige bankers boliglån har strenge krav til sikkerhet, samt at bankene må bygge opp høy egenkapital for å tape utlån. Den sikreste delen av banknæringen har altså en reguleringstvangstrøye, mens den villeste delen av bransjen slipper unna.
Sannsynligvis er det umulig å fjerne innskytergarantien, siden den må være lik for alle banker. Da er det særlig tre tiltak som kan virke:
- Innfør et offentlig gjeldsregister slik at svake kunder hindres fra å ta opp mange forbrukslån og gå personlig konkurs.
- Sett krav til sikkerhet hos kundene, og krev høyere buffer mot tap på slike forbrukslån hos bankene.
- Innfør en maksimal utlånsrente på usikrede forbrukslån, og la Finanstilsynet eller Forbrukerombudet gripe inn mot urimelige vilkår.
Kredittkortgjeld og forbrukslån blir farlige for kundene når de baller på seg og kundene skyver gjelden foran seg ved å ta opp stadig nye lån. Siden lånene er usikret, ser ikke bankene omfanget av problemet får kunden misligholder gjelden. Derfor har et gjeldsregister noe for seg.
Staten må sikre seg mot å få milliardregningen, og da er det opplagte tiltaket å sørge for at kundene gjør opp (sikkerhet) eller at bankene har råd til å ta tapene (buffer).
Det vanskeligste tiltaket er å sette et tak på rentene siden det kan ødelegge konkurransen om de dårligste kundene som kan ha legitimt behov for å låne dyrt for å komme over en kneik.
Den viktigste lærdommen er at ingen med normal soliditet trenger å betale 20 prosent i året for et lån. I verste fall er det et produkt for kunder som ikke kan regne, eller som ikke burde ta opp flere lån.
Nettavisen mener at myndighetene må stagge den ville veksten i forbrukslån. Et gjeldsregister, samt strengere krav til sikkerhet og buffer mot tap, er tiltak som kan tøyle bransjen.
Hva mener du? Er det en statlig oppgave å hindre folk i å sette seg i høy gjeld på kredittkort og forbrukslån, eller må det være opp til hver enkelt?