NETTAVISEN MENER: I dag må alle private parkere sine dieselbiler, mens kommunen og drosjene kjører som normalt. Diesel-forbudet er dårlig underbygget og innført på et tvilsomt grunnlag.

Samtlige av stasjonene som måler luftforurensning står på grønt lys tidlig i morges, og det er før dieselforbudet kan ha hatt noen virkning.

Vi så det samme i går: Den varslede temperaturinversjonen (som lager et «lokk» over Oslo-gryta) var ikke så sterk som antatt.

Samtidig som private bilister må parkere dieselbilene den rødgrønne regjeringen ga dem avgiftslettelser for å kjøpe, kan de se drosjer, tungtransport og offentlige dieselbiler kjøre som om intet har skjedd.

Selv på det normalt verste punktet i Oslo - Hjortnes-kaia - er verdiene langt under grenseverdiene. Der er det for øvrig også lov å kjøre med dieselbil, siden E18 ikke er en kommunal vei.

Foran Oslo S stod en lang rekke drosjer på tomgang, halvparten av dem dieselbiler. Det er høyst usikkert hvor effektivt et dieselforbud som bare gjelder for en liten del av bilparken, vil være.

For miljø- og samferdelsesbyråd Lan Marie Nguyen Berg er det en utfordring at hun innfører så strenge reguleringer på et tidspunkt hvor Oslo-luften faktisk har blitt vesentlig bedre - og på en dag hvor det i morgentimene var grønne målinger over hele byen.

I 2010 var luftforurensningen over grenseverdien ved 217 tilfeller i 2010 på Manglerud, og 141 ganger på Hjortnes. I siste årsrapport er antallet redusert til en håndfull ganger over det meste av byen, mens «verstingen»Hjortnes hadde 24 tilfeller - altså bare vel 1/6 av overskridelsene seks år tidligere.

Svevestøv og nitrodioksid (NO2) måles som mikrogram per kubikkmeter luft. Grenseverdien er 200 mikrogram. I grove trekk mener man at hovedårsaken er vedfyring, bildekk og eksos.

Problemet er at det er så mange unntak fra dieselforbudet at effekten blir tvilsom. Forbudet gjelder ikke for tunge kjøretøy, næringsvirksomhet, kjøretøy som benyttes i offentlig tjeneste og drosjer.

Det vil eksempelvis si at alle de dieseldrevne drosjene får en travel dag, med like mye utslipp per passasjerkilometer som privatbiler. Til alt overmål står ofte drosjene på tomgang og slipper ut eksos som blir til NO2.

Konklusjonen er at svært mange innbyggere får en tungvint hverdag som ikke går opp med jobb, transport til barnehage og skole etc.

Forbudet er basert på et værvarsel som foreløpig ikke har slått til, og med så mange unntak at virkningen er tvilsom. Det vil være ødeleggende om innbyggerne får inntrykk av at det mer handler om miljøaktivisme enn et kunnskapsbasert tiltak.

Når det er sagt, er det ingen tvil om at luftforurensning gir helseplager for astmatikere og andre med luftveissykdommer. Det er heller ingen tvil om at vedfyring og bilkjøring bidrar til plagene, og at det er et godt miljøtiltak å få flere til å velge kollektivt.

Men det blir for lettvint å innføre et forbud som bare rammer noen få, og å unnta seg selv fra forbudet. Og det vil gi mer effekt for adferden om man i stedet bruker positive virkemidler - eksempelvis gratis kollektivtransport på dager med ekstremt dårlig luft.

Nettavisen mener at miljøkampen ødelegges hvis folk får inntrykk av at tiltakene straffer folk, mer enn de virker. Dieselforbudet i Oslo skaper irritasjon fordi det oppfatte som urettferdig og med usikker virkning.

Hva mener du? Er dieselforbudet viktig og riktig, eller er det et overilt og for drastisk tiltak?


Video: Her er trafikken i Oslo 17 januar.

HTML EMBED
embedNAvideo("Hrnqqxzow9GcAwNTPhskVA", false)