*Nettavisen* Nyheter.

Gebyrer og småkrav er milliardbutikk for staten

Statens innkrevingssentral i Mo i Rana henter inn grovt med penger til staten på krav og gebyrer. Foto: Google (StreetView)

Når staten har penger til gode, mister den hodet.

NETTAVISEN MENER: Staten har gitt seg selv en særstilling når folk kommer i betalingsproblemer. Selv små bagatellmessige beløp vokser raskt når Statens innkrevingssentral kommer inn i bildet.

Da Joakim Nilsen i Porsgrunn hadde fått 7,20 kroner for mye i dagpenger fra NAV, nektet etaten ham å gjøre opp på nettbank. I stedet fikk arbeidsgiver pålegg om trekk i lønnen. På toppen fikk han betalingsanmerkning.

Les saken: Joakim fikk krav på 7 kroner og 20 øre.

Men Joakim er ikke alene om å møte en steil front fra staten på småbeløp.

I Kristiansand er en anonym NRK-seer avkrevd 0,76 kroner i skyldig kringkastingsavgift. Og for å understreke alvoret skriver NRK at de «har ikke hjemmel for å ettergi kringkastingsavgift og inngår heller ikke avtaler om utenrettslig gjeldsordning. Krav oversendt Statens Innkrevingssentral kan heller ikke stilles i bero».

Klikk på bildet for å forstørre.

NRK har ikke fullmakt til å bruke hodet i et krav på 76 øre. Foto: Lisenskontoret (NRK)

Det er ikke uten grunn at innkrevingssentralen i Mo i Rana på folkemunne kalles «statens torpedo». Av en eller annen grunn går statens krav foran alle andre krav, og man har adgang til å trekke penger direkte fra lønn eller trygd.

Problemet er når bagatellmessige småbeløp vokser til store beløp på grunn av gebyrer, kombinert med firkantede regler som hindrer Statens innkrevingssentral i å bruke skjønn.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Årsberetningen 2014 (Statens innkrevingssentral)

At praksisen ikke gir større konflikter, skyldes at det normalt er den lille mann mot overmakten. Dessuten er de 369 ansatte blant statens mest lønnsomme. Ikke mindre enn 15 millioner kroner henter hver av dem inn gjennom de rundt 1,2 millioner kravene Statens innkrevingssentral får inn hvert år.

Her er listen over de 189 kravtypene sentralen henter inn.

Av dette er 1,2 milliarder kroner gebyrer - blant dem ulike forsinkelsesgebyrer og rettsgebyrer.

Nettavisen mener at folk skal gjøre opp for seg, også overfor staten. Men det må være mulig å bruke skjønn når kravene ikke er større enn 76 øre. Særlig samfunnsøkonomisk er det ikke å tvangsinndrive slike bagatellmessige beløp.


Hva mener du? Bør staten ettergi småbeløp, eller er det både viktig og riktig at Statens innkrevingssentral står på sitt?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.