RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hva kan vi gjøre for å hindre et nytt 22. juli?

Dette bildet, med Utøya i bakgrunnen, er tatt 26. juli 2011. Helt siden terrorangrepet har folk lagt ned blomster på denne steinen.
Dette bildet, med Utøya i bakgrunnen, er tatt 26. juli 2011. Helt siden terrorangrepet har folk lagt ned blomster på denne steinen. Foto: Frode Johansen (Ringerikes Blad)
Det er fire år siden en terrorist drepte 77 mennesker. Men ennå har vi ikke tatt tilstrekkelig lærdom av den nasjonale tragedien.

NETTAVISEN MENER: Norske politikere har ved flere historiske milepæler prioritert sikkerhet og forsvarsevne for lavt.

I dag er det fire år siden en enkeltperson sprengte Høyblokka og massakrerte AUF-ungdommer på Utøya i halvannen time uten å bli stanset av politiet.

Et sentralt funn i den såkalte Gjørv-kommisjonen var manglende samordning mellom offentlige etater, eller det kommisjonen kalte ressurser som ikke fant hverandre.

Så sent som 21. mai i år leverte Riksrevisjonen resultatet av sin undersøkelse av norsk beredskap. Rapporten kom nær fire år etter Utøya og tre år etter Gjørv-kommisjonen.

Konklusjonen er deprimerende: - Alvorlige svakheter i utøvelsen av samordningsansvaret svekker samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, heter det i rapporten.

Les den her: Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet

Dårlig beredskap og samordning er et felles ansvar for Stortinget og mange regjeringer, og politikerne har heldigvis vært tilbakeholdne med å å skylde på hverandre. Faren er at det samtidig kan gi et vakum, der ingen er ansvarlig.

«Aldri mer 9. april», het det etter 2. verdenskrig. Å forhindre krig handler ikke bare om militær forsvarsevne, men også om fredsarbeid, diplomati og internasjonale institusjoner for å løse konflikter fredelig.

Likevel er det alvorlig når tidligere forsvarssjef Sverre Diesen slår alarm om norsk forsvarsevne.

Fellesnevneren er at sikkerhet og beredskap raskt synker på prioriteringslistene i perioder hvor det ikke er så farlig.

Selv om terroristen fra 22. juli 2001 ble drevet av tankegods fra den ekstreme høyresiden, var hatet drevet av en av vårt tids største konflikter - nemlig vestens forhold til islam og muslimsk innvandring.

I andre vestlige land har vi sett terroraksjoner med samme konfliktbakgrunn, men med motsatt ideologisk fortegn. Og PST regner hjemvendte fremmedkrigere som en stor sikkerhetsrisiko. PST sier også rett ut at det er svært vanskelig å forhindre soloterrorister som massedrapsmannen på Utøya.

Nettavisen mener at det viktigste arbeidet Stortinget og regjeringen kan gjøre som en lærdom av 22. juli, er å prioritere forsvarsevne, sikkerhet og beredskap høyere. Vi lever i farlige tider.

GUNNAR STAVRUM

Hva mener du? Hvordan bør norske politikere sikre at vi ikke opplever en ny Utøya-massakre?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere