*Nettavisen* Nyheter.

Krever at mediene kaller islamkritikk for fiendtlig

Underskriverne forlanger at redaktører og journalister slutter å kalle Hege Storhaug for islamkritisk, og at mediene heller bør kalle henne for islamfiendtlig og/eller antimuslimsk.

Underskriverne forlanger at redaktører og journalister slutter å kalle Hege Storhaug for islamkritisk, og at mediene heller bør kalle henne for islamfiendtlig og/eller antimuslimsk. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Islamsk Råd og 20 andre krever at mediene skal stemple harde kritikere av islam for fiendtlige og antimuslimske.

02.03.16 19:31

NETTAVISEN MENER: Skarp kritikk av islam rettferdiggjør ikke hat mot muslimer. Men friheten til å ytre seg negativt om en religion er en rettighet vi aldri kan gi fra oss.

I et opprop utfordrer 21 institusjoner, forskere og meningsbærere norske redaktører og journalister til å skille mellom islamkritikk og muslimhat.

Så langt er oppropet uproblematisk og i tråd med norsk rett. Ytringsfriheten og menneskerettighetene gir oss vern til å mene og ytre hva vi ønsker om en religion. Men den gir oss ingen rett til å bringe hatefulle ytringer mot personer.

Les oppropet: Krever svar fra redaktører og journalister

Problemet er når underskriverne forsøker å dirigere oss i hva som er akseptabel og hva som er uakseptabel islamkritikk, eller det underskriverne kaller «islamfiendtlighet».

- Med dette er mediene delaktige i å fremstille antimuslimske og/eller islamfiendtlige holdninger som rimelige og rasjonelle. Å definere disse holdningene som islamkritiske er med på å legitimere dem, heter det i oppropet, som blant andre nevner Hege Storhaug.

- Konspiratorisk muslimhat og islamfiendtlighet er ikke islamkritikk. Denne lite gjennomtenkte karakteriseringen av alle og enhver som islamkritikere skader den offentlige debatten om islam, hevder underskriverne - blant dem Islamsk Råd Norge, skribent Usman Rana og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

Sosiolog Kjetil Rolness gir dem svar på tiltale, og skriver at «vi blant undertegnerne finner noen av verstingene når det gjelder å stemple rasjonell og rimelig islamkritikk som muslimhets, fremmedhat og rasisme».

Rolness har et godt poeng. Hvis man krever et skille mellom hat mot muslimer og kritikk av islam, så kan man ikke i neste omgang snu seg rundt å hevde at islamkritikk er en form for muslimhets elle rasisme.

I norsk dagligtale brukes kritikk om «bebreidelser og en negativ bedømmelse, for eksempel rettet mot en person, en sak eller et forhold».

Nettavisen er enig i at skarp kritikk av islam ikke kan rettferdiggjøre hat mot muslimer. Men det betyr ikke at det er rimelig å kalle de skarpeste kritikerne for «fiendtlige» med mindre de selv velger den karakteristikken.

I norske medier er det lang tradisjon for å bruke de merkelappene personer og organisasjoner selv setter, og så langt som mulig å velge nøytrale og betegnende karakteristikker. Der noen ser en terrorist, ser andre en geriljasoldat eller en frihetskjemper.

Undertegnerne av oppropet kan ikke være noe tilsyn for riktig språkbruk, og det vil alltid være en glidende overgang fra kritikk til fiendtlighet, og uenighet om hva som er fakta og hva som er vurderinger av islam.

Nettavisen mener at islamkritikk er et dekkende ord for negative ytringer om islam, også der det er snakk om subjektive vurderinger. Men vi er enig i at det må være et skarpt skille mellom å være negativ til en religion og å hate utøverne av religionen.

GUNNAR STAVRUM

Hva mener du? Er folk som Hege Storhaug islamfiendtlig eller er hun islamkritisk? Og er det pressens jobb å felle dommen?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.