RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mer stoppeklokke kan gi 5.000 nye pleie-årsverk


Riksrevisjonen avslører at mangel på styring gir dødtid og for mange pleiere på jobb når det er få pasienter. Helseminister Bent Høie er enig i kritikken.
Riksrevisjonen avslører at mangel på styring gir dødtid og for mange pleiere på jobb når det er få pasienter. Helseminister Bent Høie er enig i kritikken. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet
Norske pasienter får dårligere pleie fordi sykehusene mangler styring.

NETTAVISEN MENER: Frykten for «stoppeklokkeomsorg» er ødeleggende for norsk helse. En ny rapport viser at vi kan frigjøre flere tusen pleie-årsverk ved bedre styring.

I den politiske debatten brukes begrepet «stoppeklokkeomsorg» som et skjellsord, og det fremstilles som om alternativet er at pleiepersonalet har ubegrenset tid på hver pasient.

Slik er det selvsagt ikke, og en ny rapport fra Riksrevisjonen avslører hvordan pasientene blir rammes hvis ikke helsevesenet har god kontroll på bruken av de ansatte.

Det er enorme variasjoner mellom hvor mange pleiere det er per pasient. Hvis sykehusene fjerner dødtiden, kan de frigjøre opptil 15 prosent av pleierne.

Dersom norske sykehus blir flinkere til å tilpasse bemanningen etter pasienttilstrømningen, kan de effektivisere driften med opptil 15 prosent. Det tilsvarer i så fall rundt 5.000 frigjorte pleieårsverk til pasientene.

Problemet i norsk helsevesen er ikke stoppeklokke-omsorg. Problemet er at styringen trenger en vekkeklokke.

Det er snakk om milliardbeløp som kastes ut av vinduet. Norge bruker rundt 130 milliarder kroner i året på helseforetakene, og over 70 prosent av kostnadene er lønn. Av 70.000 årsverk er omlag halvparten sykepleiere og hjelpepleiere.

Riksrevisjonen mener at sengepostene kan effektiviseres med «mellom 2 og 15 prosent av postens vakttimer».

Grafkken viser at det er nesten like mange pleiere på jobb, selv om antallet pasienterer varierer. Mange sengeposter tilpasser ikke bemanningen selv om de vet at pasientene hoper seg opp spesielle dager eller spesielle sesonger.

- Riksrevisjonen mener derfor at de fleste sengepostene kan bruke pleieressursene mer effektivt, og på den måten enten frigjøre ressurser til andre formål, eller bidra til at flere pasienter får behandling raskere, heter det i rapporten.

Opp til 15 prosent effektivisering vil frigjøre enorme ressurser. Det betyr eksempelvis rundt 5.000 årsverk fra pleiepersonalet. Ved å ha færre pleiere på jobb når det er få pasienter og flere når det er mange, kan man gi bedre hjelp til mange titusener pasienter - hvert eneste år.

Det handler om styring, og det er pasientene som taper på den stadige kritikken mot «stoppeklokkeomsorg» - rett og slett fordi det blir mindre pleie til hver pasient av at det ikke er styring med pleie-milliardene.

Rapporten avslører manglende styring:

  • De effektive avdelingene bruker styringsverktøy og samarbeider med andre sengeposter.
  • De mindre effektive vet ikke at styringsverktøy finnes og klarer heller ikke å tilpasse bemanningen.
  • De dårlig styrte avdelingene bruker for mye penger, får underskudd - og belønnes med mer penger året etter.
Avdelinger som bruker for mye penger (har underskudd), belønnes med mer penger neste år. De som driver i balanse, straffes økonomisk.

Nettavisen mener at hovedproblemet i helse-Norge er mangel på effektiv økonomistyring, og ikke «stoppeklokkeomsorg». Pasientene taper på at pleierne noen ganger har dødtid, og andre ganger er underbemannet.

GUNNAR STAVRUM

Hva mener du? Er løsningen på helse-Norges problemer å bruke mer penger, eller trenger den effektivisering og målstyring?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere