RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Milliarder i pressestøtte mens leserne rømmer

En gjennomsnittsnordmann bruker 120 minutter hver dag på internett, og bare 19 minutter på papiravis. For første gang er nettavisene større enn papiravisene.
En gjennomsnittsnordmann bruker 120 minutter hver dag på internett, og bare 19 minutter på papiravis. For første gang er nettavisene større enn papiravisene. (Statistisk sentralbyrå)
For første gang er nettavisene nå større enn papiravisene.

NETTAVISEN MENER: Stortinget tviholder på en mediepolitikk som forlenger dødskampen for papiravisene, i stedet for å stimulere til godt, gratis redaksjonelt innhold til unge lesere.

Hvert år kommer Statistisk sentralbyrå med sitt barometer over daglig mediebruk, og tendensen har vært entydig i mange år:

  • Folk flest bruker ti ganger mer tid på internett enn på papiravis.
  • For første gang er nettavisene større enn papiravisene.
  • Og nå leser under halvparten av nordmenn en papiravis.

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå hvor det vil være logisk for Stortinget å sette inn pengestøtten hvis man vil stimulere til åpen opplyst debatt og godt redaksjonelt innhold til flest mulig.

Tallene viser at det nå bare er i gruppen pensjonister at det er flere papirlesere enn folk som bruker internett, og selv i gruppen 67-79 år er nå godt over halvparten på nett hver eneste dag.

Det er fire år siden internett passerte alle andre kanaler, og nettveksten har fortsatt. Med nær 90 prosent daglig dekning er så godt som alle på nett. 

Nettavisene har vokst uavbrutt i en årrekke, mens både papiraviser og fjernsyn er på vei ned.

Som en følge har også nettavis-lesingen vokst. Nå er papiravisene på vei ned, men også fjernsynsseingen faller. Hvis trenden fortsetter, passerer nettavisene forbi TV om to-tre år.

Paradoksalt nok øker statsstøtten per avisleser jevnt og trutt. På Stortinget vernet Kristelig Folkeparti og Venstre pressestøtten mot kutt. Og siden leserne forsvinner, blir det stadig flere statskroner per leser som blir igjen.

Flere avisbedrifter får nå over 40 millioner kroner i året i direkte statsstøtte. Momsfritaket kommer på toppen som indirekte støtte.

Den samiske avisen Ávvir får 14 millioner kroner i pressestøtte, eller rundt 13.000 kroner per abonnent, viser en utregning i Dagens Næringsliv. Aviser som Dagsavisen, Nationen, Vårt Land og Klassekampen får rundt 1.900 kroner i statsstøtte per abonnent.

Les saken:13.000 kroner per abonnent

På toppen kommer momsfritaket, slik at papiravisene - og papiravisenes forretningsmodell - støttes med nesten to milliarder kroner per år.

Gratis annonsefinansierte nettaviser får ikke fem øre i pressestøtte, men betaler full merverdiavgift. For Nettavisen utgjorde det rundt 15 millioner kroner i 2014.

Nettavisen mener at tiden er overmoden for en mediestøtte som går til journalistikk der leserne er - og ikke til å støtte en plattform og en forretningsmodell som leserne forlater.

Hva mener du? Er mediestøtten en kostnad vi trenger i et opplyst demokrati, eller er det på tide å legge om støtten eller avvikle den?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere