Politiet hemmeligholder gjengvoldtekt-anmeldte

Svensk politi vil ikke opplyse den etniske bakgrunnen til seks personer som er anmeldt for gjenvoldtekt av en rullestolbruker på Gotland.

Svensk politi vil ikke opplyse den etniske bakgrunnen til seks personer som er anmeldt for gjenvoldtekt av en rullestolbruker på Gotland. Foto: Google Street View (Polisen Gotland)

Svensk politi får en storm av kritikk for ikke å opplyse mer om de seks anmeldte etter en påstått gjenvoldtekt av en rullestolbruker.

NETTAVISEN MENER: Full åpenhet i rettsvesenet er en forutsetning for den enkeltes rettssikkerhet og tilliten til systemet. Nå har Sverige innført en lov som gir domstolene rett til å holde tilbake informasjon.

I helgen anmeldte en 31-årig kvinne det som angivelig var en gjengvoldtekt i en privat bolig i Visby på den svenske øya Gotland. Kvinnen er rullestolbruker, og hevder at hun ble fratatt rullestolen og seksuelt misbrukt flere timer.

Svensk politi pågrep straks fem mistenkte, men holder tilbake opplysninger om de arresterte.

Det skapte en storm av reaksjoner.

Politiområdesjef Torbjörn Nilsson er sjef for politiet på Gotland. Foto: Jimmy Gustafsson (Polisen)

- I løpet av dagen har vi fått reaksjoner og spørsmål om hvorfor vi ikke går ut med eksempelvis etnisitet på gjerningsmennende i den mediaomtalte voldtekten i helgen, skriver politiområdesjef Torbjörn Nilsson på Facebook.

- Vi er i grunnen restriktive med å angi etnisitet, signalement eller andre opplysninger som alder, utseende og adresser. Vi angir likevel slikt i visse tilfeller om det er av betydning for å komme videre i utredningen og vi behøver allmennhetens hjelp. Ellers ikke, skriver politiområdesjefen.

På politiets Facebook-side er reaksjonene sterke, og mange hundre har uttrykt misnøye og skrevet krasse kommentarer.

Du kan følge debatten her: Polisen Gotland på Facebook

Debatten på Gotland kommer delvis som en følge av en ny svensk lov som gir domstolene rett til å unnta navn og andre identifiserende opplysninger om tiltalte og dømte.

Loven sier at domstolen kan unnta slike opplysninger hvis det er sterke grunner for det, og etter en avveining mot offentlighetens interesse.

- Selv om offentlig interesse mange ganger må anses å veie tungt, skal det i enkelte tilfeller være mulig å hemmeligholde visse beskyttelsesverdige opplysninger i en dom eller en kjennelse, for eksempel identiteten på et offer for en seksualforbrytelse, heter det i loven.

Her er loven: Offentlighet og sekretesse for opplysninger i domstolsavgjørelser

I Norge utøver politiet skjønn når de vurderer hvor mye identifiserende opplysninger som gis om mistenkte i en straffesak, men de utleverer normalt ikke navn. Derimot blir navn - og dermed ofte etnisk bakgrunn - opplyst når de siktede eventuelt blir fremstilt for varetektsfengsling.

Den nye svenske loven åpner for skjønn, selv om lovgiverne ikke ønsker mer hemmelighetshold. Det er farlig fordi åpenhet er en forutsetning for samfunnets rettsfølelse og den enkeltes rettssikkerhet.

Åpenhet hindrer at uskyldige blir fengslet på svakt grunnlag fordi allmennheten blir kjent med hva som har skjedd, og kan bidra med nye oppysninger. Åpenhet bidrar også til likhet for loven og en informert offentlig samtale.

Derfor er det uheldig hvis folk flest får inntrykk av at opplysninger holdes skjult, selv om det skulle være gode grunner for det i enkelte saker - også på grunn av etterforskningen.

Med Hemsedal-saken friskt i minne er det verdt å vente med skråsikre konklusjoner. Også der var noen skråsikre på gjerningsmennene ikke hadde norsk etniske bakgrunn, men så viste det seg at alle tre var nordiske. De ble for øvrig også frifunnet for voldtekt.

Foreløpig står ord mot ord i den angivelige voldtektssaken. Politiet har løslatt de pågrepne, men etterforsker saken videre. Offerets forklaring avviker fra det de seks pågrepne hevder, og politiet finner det også formildende at man ikke brukte tvang eller truet henne, men utnyttet at hun var bevegelseshemmet.

Les saken: Mennene løslatt for mistenkt gjengvoldtekt

Ingen etablerte svenske medier har nærmere opplysninger om de seks mistenkte, utover at de er i 20-årene. Det har ført til at spekulasjonene går høyt på sosiale nettverk og i alternative medier.

Slike rykteflommer er uheldige både for mediene og det svenske rettsvesenet, og nører opp under konspirasjonsteorier.

Nettavisen mener at det er vesentlig for publikums tillit at politiet og rettsvesen viser åpenhet. Taushet gir grobunn for konspirasjonsteorier og det er ingen tjent med.

Hva mener du? Er etnisk bakgrunn relevant ved arrestasjoner og dommer, eller bør politi og domstoler være forsiktig med identifiserende opplysninger?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.