Seks av ti innvandrere fra Afrika er ikke i arbeid

Arbeiderpartiets Helga Pedersen står steilt mot innvandringsminister Sylvi Listhaug når forslagene om innstramminger av innvandringspolitikken skal avgjøres i Stortinget.

Arbeiderpartiets Helga Pedersen står steilt mot innvandringsminister Sylvi Listhaug når forslagene om innstramminger av innvandringspolitikken skal avgjøres i Stortinget. Foto: Montasje / (NTB scanpix)

Norsk arbeidsliv har store problemer med å integrere flere innvandrergrupper, spesielt de afrikanske.

09.06.16 10:12

NETTAVISEN MENER: Svak økonomisk integrering koster samfunnet hundrevis av milliarder kroner. Nye tall viser at bare fire av ti innvandrere fra Afrika jobber en time i uken eller mer.

Statistisk sentralbyrås ferske tall for sysselsettingen viser enorme forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Enkelte - som innvandrere fra Norden - arbeider mer enn nordmenn.

Sysselsettingen varierer sterkt mellom innvandrergrupper. Svenskene er på topp, mens innvandrere fra Irak, Somalia og Eritrea er har lavest sysselsetting.

Deltakelse i arbeidslivet er det aller viktigste målet på om integreringen fungerer. Arbeidet gir inntekt og deltakelse i det norske samfunnet, fører til språkopplæring og gjør at også barna av innvandrerne lykkes bedre.

Når SSB måler sysselsetting, så ligger listen lavt. For å regnes som sysselsatt må man ha arbeidet i minst en time i uken (eller vært sykmeldt fra en slik jobb).

Som tidligere år hadde innvandrere fra Afrika lavest sysselsetting, med bare 40,7 prosent - og slik har det vært i oppgangstider og nedgangstider i norsk økonomi.

- Gruppene fra Asia og Afrika har et større innslag av flyktninger enn andre regioner, og en del av innvandrerne herfra har relativ kort botid i Norge. Med lengre botid høynes sysselsettingsnivået i de fleste innvandrergrupper, men forskjellene gruppene imellom utjevnes likevel ikke, skriver Statistisk sentralbyrå.

Selv etter botid på over 10 år, ligger de afrikanske innvandrerne nederst med en sysselsettingsgrad på rundt 50 prosent. Halvparten arbeider altså mindre enn en time i uken etter å ha bodd i Norge i over ti år.

Det er viktig å huske at flyktninger får asyl for å beskytte dem mot forfølgelse. Men siden de fleste blir boende, er det kritisk når alle tiltakene for bedre økonomisk integrasjon ikke gir bedre effekt.

Lav sysselsetting er grunnen til at ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommere i snitt koster samfunnet 4,2 millioner kroner. Men det tallet viser også hvor lønnsomt det er for samfunnet å få til bedre økonomisk integrering, og der har både den nåværende og de tidligere rødgrønne regjeringene sviktet.

I morgen stemmer Stortinget over forslag til innstramminger i innvandringspolitikken. Et av de største stridspunktene er hvilke krav som skal stilles for familiegjenforening - altså innvandrere som får komme til Norge fordi de (ofte) er i slekt med en flyktning.

Justisminister Anders Anundsen mener at det må være en aldersgrense på 24 år for familieetablering, blant annet for å hindre at fattige familier sender barna første på den farlige reise for å sikre hele familien opphold og være det departementet kaller «økonomiske ankerfester».

Justisdepartementet foreslår også et underholdskrav og krav om tre års arbeid i Norge før familiegjenforening. Hensikten er å sikre at de som søker familiegjenforening også er i stand til å forsørge slektningene som kommer:

  • Krav om inntekt på 305.200 kroner i året.
  • Krav om at personen ikke har fått sosialhjelp det siste året.
  • Krav om tre års arbeid eller utdanning for å få familiegjenforening.

Dette er forslagene fra regjeringen når det gjelder krav til økonomisk evne til å forsørge slektninger som kommer på familiegjenforening.

På Stortinget er meningene delte. Høyre og Fremskrittspartiet vil gå lengst for å stramme inn, mens SV er mest liberal.

Dette er nøkkelpersonene i den politiske behandlingen av innstrammingene i innvandringspolitikken. Helge André Njåstad (Frp), Helga Pedersen fra Ap og SVs Karin Andersen sitter alle i Kommunalkomiteen, som har avgitt sin delte innstilling. Foto: Stortinget

Men samtidig viser Kommunalkomiteen til at 161 av 169 stortingsrepresentanter (alle unntatt SV og De Grønne) ønsker innstramminger.

På spørsmålet om underholdningskrav er Arbeiderpartiet og Senterpartiet i en mellomrolle, hvor de verken vil fjerne kravet til økonomisk evne til underhold - eller innføre en tre års karantene for familiegjenforening.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber derfor «regjeringen komme tilbake med endrede tidsfrister for å søke familiegjenforening».

Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og SV går også imot å heve forsørgerevnen fra 252.500 til 305.200 kroner, slik regjeringen foreslår

Flertallet «mener at inntektskravet ikke bør overstige vanlig lønnsnivå for nyansatte innen lavlønnsyrker. De fleste innvandrere vil være innen denne kategorien. Regjeringens vedtak om økt inntektskrav vil føre til at svært mange ikke vil kunne nå kravet», skriver de i komitemerknaden.

Her kan du se hva partiene mener: Endringer i utlendingsloven

Dette er et nøkkelspørsmål fordi erfaringene fra 2004 - 2015 er at hver person som får opphold i snitt søker om 0,6 familieinnvandringstillatelser.

Fersk statistikk viser samme tendens: Mens antallet asylsøkere nesten har stoppet opp, kommer det fortsatt mange innvandrere til Norge for familiegjenforening.

Til nå i år har det kommet 1.407 asylsøkere, mens UDI har innvilget 5.495 søknader om familieinnvandring - og blant de største landene er Eritrea (470) og Somalia (372).

Les mer: Innvilgede familietillatelser

Historien viser at dette er grupper som har lav sysselsetting, så innstramminger i reglene for familieinnvandring handler også om virkninger av dårlig økonomisk integrering.

Nettavisen mener at det alarmerende når seks av ti innvandrere fra Afrika arbeider null eller mindre enn en time i uken. Dette er nøkkeltallet for hvor god norsk integreringspolitikk virker.

Hva mener du er årsaken til den lave sysselsettingen blant innvandrere fra land i Afrika og Asia? Er det mangel på kompetanse, rasisme i arbeidslivet eller integreringspolitikk som ikke virker?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.