NETTAVISEN MENER: Tidligere har regjeringen grepet til forslag som plastposeavgift og flyseteavgift for å male politikken grønn. I år kommer de neppe utenom kraftigere økning i bensin- og dieselavgifter.
Regjeringen foreslår å øke avgifter på utslipp av klimagasser og drivstoff med rundt 1,6 milliarder kroner, men gjør det samtidig billigere å kjøpe og eie bil.
Begge deler er fornuftig, men det må hardere lut til for å skape tidenes grønne skatteskifte, som er Venstres krav til budsjettet.
Les hva partiet mener: Et statsbudsjett uten klimaambisjoner
- Venstres viktigste oppgave i forhandlingene blir å sørge for at vi får et budsjett som gir lavere klimagassutslipp og flere varige, grønne arbeidsplasser, sier partiets finanspolitiske talsmann, Terje Breivik.
Klima er den eneste store utfordringen i statsbudsjettet. Regjeringen trenger ikke å bry seg om rituell kritikk av oljepengebruken på 225,6 milliarder kroner eller de rødgrønnes påstand om at det er for mye skatteletter til de rike, og for lite mot arbeidsledighet.
Der er budsjettet som ventet, og som vi spådde før budsjettet var klart.
Les Nettavisen mener: Oljepengebruk som ventet og moderate skatteletter
Det er heller ikke uventet at Venstre kritiserer budsjettet for å være for lite miljøvennlig - like lite som det er overraskende at budsjettarbeidet må gi støttepartiet en seier foran stortingsvalget i 2017. Samarbeidet og flertallet for Erna Solbergs regjering hviler på det.
Venstre viser til at utslippene fra transportsektoren skal ned med 40 prosent innen 2030, og at bidraget fra 2017-budsjettet i beste fall er et museskritt. Partiets krav er følgende: Billigere miljøvennlige biler, mer penger til buss og tog, billigere miljøvennlig drivstoff, sterkere satsing på sykkel og flere grønne arbeidsplasser.
Trolig ligger budsjettrammen fast, og den vil Erna Solberg stå på. I praksis betyr det at penger til noen grønne tiltak må hentes fra økte avgifter på utslipp. Fremskrittspartiet vil lete etter grønne avgifter Venstre og Kristelig folkeparti tidligere har vært for. Den utskjelte plastposeavgiften var et slikt forsøk.
Finansminister Siv Jensen (Frp) og Venstre-leder Trine Skei Grande dro sammen til British Columbia for å se hvordan delstaten ved et grønt skatteskifte maktet å redusere CO2-utslippene per person med 17,4 prosent på fire år.
Der skrudde man opp CO2-avgiften på utslipp, og betalte pengene tilbake til befolkningen som generelle skatteletter. - Venstre mener vi trenger mindre skatt på det vi vil ha mer av, nemlig arbeid, bedrifter og miljøvennlig atferd. Samtidig må vi ha høyere avgifter på det vil ha mindre av, nemlig forurensing og CO2-utslipp, sier Terje Breivik.
Et eksempel er kraftigere økning av bensin- og dieselavgiftene, som det trolig er klart flertall for på Stortinget.
Her er regjeringens forslag: Grønt skatteskift
Fremskrittspartiet er mot bensinavgifter, og ønsker mindre bompenger og lavere bilavgifter. Venstre ønsker at det skal bli dyrere å kjøre bil. Statsbudsjettet er et forsøk på å kjøre slalåm mellom kjeglene med Siv Jensens hånd på rattet. Nå er det Trine Skei Grandes tur.
Grønn skattekommisjon foreslo tiltak for 25-30 milliarder kroner - omtrent halvparten ved å skru opp avgiftene på å kjøre bil, og resten ved å fjerne subsidier som bidrar til utslipp fra jordbruket, flytransport og Hurtigruta, blant annet.
Poenget er at det er nok av tiltak å ta fatt i som øker hastigheten på det grønne skiftet. Hvis regjeringen ikke kommer i mål, skyldes det ikke mangel på muligheter, men mangel på vilje. Og verken Høyre, Fremskrittspartiet eller Venstre ønsker regjeringens fall nå.
Nettavisen mener at statsbudsjettet blir atskillig grønnere etter behandlingen i Stortinget. Mest sannsynlig er økte miljøavgifter som betales tilbake med skatteletter.
Hva mener du? Faller regjeringen på dette budsjettforslaget, eller vil den finne en løsning gjennom et kompromiss med Venstre og Kristelig folkeparti?