RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Joakim Stensland
Sist oppdatert:

Stortinget gir bort Norges suverenitet over energiressursene våre til EU

Vedtas forslagene overføres Norges suverenitet over våre energi- og naturgassressurser til EU.
Stortinget skal 22. mars 2018 gi sitt samtykke til EU krav om overføring av Norges rett til selv å bestemme over våre energi- og naturgassressurser.
Stortinget skal 22. mars 2018 gi sitt samtykke til EU krav om overføring av Norges rett til selv å bestemme over våre energi- og naturgassressurser. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Forrige uke publiserte jeg et innlegget: Med disse lovendringene blir strøm og nettleie svinedyrt. 22. mars 2018 skal Stortinget gi sitt samtykke til EU sin tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen. Regjeringen fremmet forslag til to endringer i henholdsvis energiloven og naturgassloven. Vedtas forslagene overføres Norges suverenitet over våre energi- og naturgassressurser til EU.

Et strategisk valg Grunnloven §§ 26 ikke 115

I brev datert 9. februar 2018 fra Olje- ogenergidepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet sin lovavdeling har departementet bestemt at lovendringene skal vurderes som lite inngripende suverenitetsavståelse og at Stortinget derfor kan samtykke til dette etter Grunnloven § 26 annet ledd med et alminnelig flertall.

Overføring av Norsk suverenitet til en internasjonal organisasjon krever 3/4 flertall av stemmene på Stortinget jf. Grunnloven §115. Stortinget kan da overføre dette til en organisasjon vi er medlem av. Norge er ikke medlem av EU.

Dermed er forslagene i strid med Grunnloven fordi departementet har bestemt å bruke feil fremgangsmåte for å få de vedtatt.

En akrobatisk øvelse med Grunnloven

I 24 år har Stortinget og sittende regjeringer endret norske lover i takt med nye bestemmelser i EØS-avtalen. Det har skjedd med at de sittende regjeringene har fremmet lovforslag som Stortinget så har gitt samtykke til etter sitt innhold. Men utviklingen i EU som stadig ønsker mer overnasjonal myndighet viser at praksisen med å tolke lovendringer som «lite inngripende» etter § 26 ikke lenger kan benyttes. Stortinget kan da ikke fortsette å samtykke ukritisk til regjeringens lovforslag med alminnelig flertall. Slike overføringer må behandles etter Grunnloven § 115.

Frykt for mottiltak fra EU

Departementet velger fremgangsmåten etter § 26 fordi terskelen her er vesentlig lavere enn om de valgte § 115. Dessuten er det en politisk og psykologisk sperre mot å innrømme at det nå skjer en suverenitetsavståelse som i seg selv gjør det enklere å få saken gjennom i Stortinget.

Nekter Stortinget å gi sitt samtykke til endringene vil det nemlig utløse politiske og rettslige mottiltak fra EU. I henhold til norsk offentlig utredning NOU 2012: 2 «Utenfor og innenfor - Norges avtaler med EU» slås det fast at reelt er forpliktelsene for Stortinget så sterke at Stortingets rett til å nekte, (reservasjonsretten) ikke har blitt brukt en eneste gang av Norge de 17 årene etter 1994, (1994-2012).

Dilemma

Stortingets behandling av denne saken kolliderer med Grunnloven vår. Den kolliderer med forståelsen av rett og galt som veldig mange borgere har og som de mer eller mindre automatisk vil legge til grunn. Dette er et dilemma for Stortinget som roper på politisk løsning av saken og demokratiske prinsipper.

Grunnloven må tolkes strengt

At våre myndigheters praksis i EØS saker til nå har vært slik jeg her beskriver kan ikke fortsette. Selv om det er et resultat av våre demokratiske valg som har funnet denne løsningen som best egnet, og vi lovlig for lenge siden har godkjent EØS-avtalen og således må leve opp til dens forpliktelser må vi må holde fast på våre demokratiske prinsipper. Jo større myndighet EU krever over Norges rett til å bestemme over eget jo strengere må Grunnloven tolkes.

Hva bør Stortinget gjøre

Stortinget bør nekte å gi sitt samtykke til lovendringene 22. mars 2018. De bør så sende saken tilbake til departementet med beskjed om at grunnloven må endres slik at Norge får en klar og tydelig lovhjemmel for håndtering av saken og tilsvarende saker for fremtiden. Vi kan vente oss mange liknende saker fremover, utviklingen i EU taler for det. Stortinget bør ikke velge omstridte grunnlovsløsninger for å imøtekomme press fra EU. Det vil skape større legitimitet og samtidig gi Stortinget den troverdigheten de folkevalgte har fortjent. Det vil også styrke demokratiet. Internasjonalt samarbeid kan vi alltid ta opp til debatt igjen på et senere tidspunkt, men da må en ha ryddet bordet her hjemme først.

Med vennlig hilsen, Joakim Stensland, advokat