RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Aja Nafstad
Sist oppdatert:

Blond i Beirut

Hvordan tør du å reise alene rundt som norsk blondine i Libanon? Et spørsmål jeg har fått kanskje tusen ganger siste året.

I Libanon er bevæpnede soldater et hverdagssyn.
I Libanon er bevæpnede soldater et hverdagssyn. Foto: Foto: privat

Jeg har hørt drønnene av bombingen i Syria og mistet tellingen på hvor mange hjemløse, syriske barn jeg har sett på gaten. Aper i små bur som ser deg dypt inn i øynene og rister desperat i gitteret. Hunder med åpne brudd, skuddskader og tredjegrads forbrenning åpenbart påført med overlegg av mennesker. En mann puttet katten sin i mikrobølgeovnen for gøy. Jeg har sett fordommene vi i Vesten har mot Midtøsten i levende live, men jeg har også sett mye mer. Mye vakkert.

I fjor var jeg knapt i Norge i det hele tatt, men reiste og jobbet som frivillig veterinær med hjemløse hunder. Sammen med min gode venninne og partner har vi et prosjekt der vi reiser hjelper gatehunder der de er. 

Eksotiske dyr som aper er populære som kjæledyr i Libanon siden disse anses som statussymbol. En ape kan du kjøpe i dyrebutikken for 7 - 15 000 kroner.

En hund får behandling for en bittskade. På dette shelteret har de verken strøm eller vann. Om sommeren er det over 40 grader så det er utfordrende for både hundene og oss som hjelper til.

Aller mest tid har jeg tilbrakt i Libanon og for det meste reiser jeg alene. Responsen fra nordmenn er kommentarer som "det er vel ikke regn i Beirut, der regner det bare kuler", "du må vel gå i burka der", "ISIS kommer til overta landet", "du kommer til å bli voldtatt av muslimer", etc. I grunnen vet de fleste nordmenn mer om Libanon enn meg, selv om de aldri har vært der. Ett år senere har jeg sett og opplevd mer av Libanon enn en middelaldrende libaneser og jeg lever fortsatt i beste velgående. Så hvordan er det egentlig å reise alene som norsk kvinne i Midtøsten?

Utsikt fra Harissa over byen Jounieh. Harissa er kjent for sin 8,5 meter høye bronsestatue av Jomfru Maria.

Et mer komplekst land enn Libanon skal du lete lenge etter. Noe av det første som slo meg da jeg kom til Beirut var hvor moderne det var. Downtown finner du alle de dyreste kjente motevarehusene og high end restauranter. Gatene er fulle av Mercedes G-klasse, Ferrari og Lamborghini. 

Dette bilde sier mye om Beirut. En dyr Mercedes foran den velkjente Mohammad Al-Amin moské. Bakenfor sees også en kirke.

I Zaitunay Bay ligger det yachter for flere hundretalls millioner. Her er også restaurantene og cafeene fulle tross at det koster $ 30 for en drink. Stiv pris når man vet at en velutdannet person som f.eks. ingeniør tjener rundt $ 1000 i måneden. På en lokal restaurant i en annen del av Beirut kan tre personer spise og drikke så mye de greier for samme prisen. Beirut er en by der det handler om å se og bli sett. Libanesiske kvinner er blant de mest forfengelige i verden og over 1/3 av dem har tatt plastisk kirurgi. Resultatet fremheves av ettersittende kjoler med dyp utringning så myten om at man må gå i burka fikk jeg raskt avkreftet.

Zaitunay Bay er full av yachter enda dette bildet er tatt i april. Her ligger også flere av Beirut's femstjerners hoteller.

Side om side med moderne forretningsbygg i Beiruts dyreste strøk kan man se bombede bygninger som har stått urørte siden borgerkrigen var slutt i 1990. I begynnelsen så jeg disse bygningene som en levende gravsten for de 120.000 som ble drept. Ettersom ukene gikk ble de en rettmessig del av bybildet og nå liker jeg dem der de står som vitner fra fortiden - tomme og uten vinduer og ser på nye Beirut som har vokst opp av ruinene. En annen ting som var uvant i begynnelsen er at Beirut er fullt av militære med maskingevær. Men de er alltid høflige og hjelpsomme og det tok ikke lang tid før også de hørte til. Nå savner jeg dem nesten når jeg lander på Gardermoen og ingen passer på deg lenger.

Et nytt forretningsbygg ved siden av et bygg som fortsatt bærer preg av borgerkrigen er et vanlig syn i Beirut. Bildet er tatt i et av Beiruts dyreste strøk. Kvadratmeterprisen på leiligheter her er høyere enn på Frogner i Oslo.

En gang jeg var i Libanon truet ISIS med å sprenge Libanons eneste casino som ligger i Jounieh, 16 km nord for Beirut. På daværende tidspunkt bodde jeg i Jounieh med utsikt til casinoet og jeg som har vokst opp i Norge, forventet full kriseberedskap. Libaneserne i mitt kvartal derimot, var ikke engang inne på tanken om å flytte på seg. Kjøpesentrene og utestedene var litt tommere enn vanlig en ukes tid, ellers ingen dramatikk. I denne situasjonen slo det meg hvor skånet og hvor heldige vi er i Norge. Vi bekymrer oss for alt mulig, mens i land hvor trusler er en del av hverdagen, klager de ikke i det hele tatt.

Downtown Beirut er minst like moderne som en hvilken som helst by i Vesten.

Beirut er mer enn bare moderne glamour. I bydelen Gemmayzeh finnes mange trendy barer og puber der det er liv hver kveld. Bydelen Hamra er et eldorado for fast food. Her kan du kjøpe shawarma (slags kebab), pannekaker, frisk juice eller hva du måtte ønske døgnet rundt. Det libanesiske kjøkken er for øvrig uten tvil min kulinariske favoritt. I denne bydelen ligger også det annerkjente American University. 

Supermarket i den armenske bydelen Bourj Hammoud i Beirut.

Bare en gate bortenfor eksklusive restauranter og butikker møter man magre, syriske barn i skitne, hullete klær som tigger eller selger tyggis og vannflasker. Noen ganger gir jeg dem mat når de står med sultne blikk, men man føler seg maktesløs i den endeløse mengden av fattigdom og elendighet. Det lille landet Libanon har knappe 6 millioner innbyggere og tallet på syriske flyktninger er anslått til 1,5 millioner.

Abdallah er 15 år og flykning fra Syria. Han er blant de heldige og har fått jobb på et shelter for hunder.

Å forstå seg på sammensuriet av religioner, kulturer og politikk i Libanon har jeg gitt opp for lenge siden. Det er omtrent like mange kristne som muslimer i landet, i tillegg finnes det mindre grupper av jøder og andre religioner. I Beirut ligger kirke og moské vegg i vegg. Språket er arabisk, men de fleste snakker også flytende engelsk og fransk, noe som kommer tydelig frem i dagligtalen. Mer enn 150.000 libanesere har armenske røtter og snakker også armensk. Fra 1914 til 1923 ble 1,5 millioner armenere systematisk drept av myndighetene i det Ottomanske riket. Mange armenere flyktet til Libanon og er i dag godt integrerte. Det finnes bydeler i Beirut som Bourj Hammoud der de fleste som bor der har armenske røtter.

Midt i Beirut sentrum finner du den ikoniske Mohammad Al-Amin moské vegg i vegg med en kirke.

Å kjøre bil som turist i Libanon anbefales kun for de spenningssøkende. Det er konstant trafikkork og dersom de i det hele tatt har trafikkregler er det i hvert fall ingen som følger dem. Det som gjelder er å være størst, først og tute mest. Grønt lys betyr kjør uansett og rødt lys betyr kjør hvis det er klart. Kollektivtilbudet har også forbedringspotensiale. Libanon har ikke hatt tog siden borgerkrigen. Det finnes kollektive minibusser, men disse passer best for suicidale. Det er konkurranse om å fylle opp med flest mulig passasjerer så hastighet og sikkerhet på disse er der etter. Prøver du deg som fotgjenger i Beirut ser alle rart på deg og det stopper en taxi omtrent hvert andre minutt. Skal du krysse gaten kan du gi opp å lete etter fotgjengerfelt, men den stillestående trafikken kommer de gående til gode, slik at det stort sett er lett å krysse veien.

Jernbanenettverket i Libanon har sett bedre dager.

Jeg har operert hunder under åpen himmel i over 40 grader. Campet i telt på takterrassen til lokale hippier og bodd på femstjerners hotell. Kjørt ATW i alpinanleggene i Faraya, Libanos svar på Geilo. 

I fjellene i Faraya kan man kjøre ATW om sommeren og snøscooter om vinteren. Her finner du også et moderne alpinanlegg.

Jeg har gått i Jeita-grottene som kunne vært verdens åttende underverk. Vært på armensk barbecue hagefest og besøkt en av verdens eldste byer, Byblos. Hørt bombingen i nabolandet Syria og festet på Beiruts hotteste utesteder. Jeg har ikke blitt voldtatt, ikke blitt skutt på og ikke gått i burka. Jeg føler meg vel så trygg alene i Beirut som i Oslo og har nesten utelukkende gode minner fra Libanon. I Libanon tar man vare på hverandre, venner og familie og jeg har vært heldig å treffe fantastiske mennesker der som har tatt vare på meg.

Ben er en av hundene vil har hjulpet. Han ble skutt med hagle og siden påkjørt.