Regionreformen er usunn for vårt demokrati. Store geografiske enheter og økte avstander, vil påvirke vårt demokrati på en lite heldig måte. Her er fem grunner til hvorfor jeg mener hele reformen bør skrotes. Dersom KrF velger venstreside i norsk politikk, vil det være mulig å se saken med nye friske øyner. At en sentral KrF-leder åpner for å se på deler av reformen, er et godt nytt.

En sentraliserende reform

Regionreformen vil bety større geografisk avstand mellom folk flest og de folkevalgte. På Vestlandet, for eksempel, vil kjøreavstanden mellom folk i Stryn kommune på ytterkanten av fylket og Bergen, hvor fylkestinget skal ligge, bli over fem timer. Økt geografisk avstander mellom makt og folk er aldri godt nytt. Økte geografiske avstander påvirker folks måte å forholde seg til myndigheter og styringssystemer. All politisk tenkning, forskning og erfaring rundt om i verden viser at jo mindre avstand mellom folk og makt er, jo bedre er et samfunn å leve i. Konfliktene og utfordringene håndteres og løse på et lokalt nivå hvor folk kjenner hverandre bedre, og tilliten er stor.

Mindre demokrati og forringelse av innbyggernes innflytelse over politikken

Økt geografisk avstand vil bety at enkeltmennesker, frivillige organisasjoner og pressgrupper vil få mindre innflytelse over politikken. Unge og eldre mennesker, mennesker og organisasjoner med trangere økonomi, og mennesker uten tilgang til egen bil og førerkort vil kvie seg til å oppsøke politikerne for å legge frem sin sak. Økte utgifter og kjørekostander kan hindre folk i å oppsøke de folkevalgte. Dette betyr mindre demokrati. Det er en grunn til at stortingsrepresentanter har en grunnlovsfestet rett til å kunne reise til og fra Stortinget vederlagsfritt. Økonomien skal ikke hindre de folkevalgte i å skjøte sitt demokratiske verv.

De folkevalgte i regionene vil miste mulighet til å få potensielt gode innspill for å fatte gode vedtak.

Rekruttering av lokalpolitikere

Økte avstander og reduserte innflytelse vil heve terskelen for å bli lokalpolitiker og folkevalgt. Hvem vil reise i flere timer flere ganger i uken for å delta på gruppemøter, komitemøter, møter med frivillige organisasjoner eller protestgrupper, seminarer og å møte politikere over partigrenser? Hvor mye fritid forventer vi at folk skal ofre for demokratiet? Rekruttering til folkevalgte organer vil bli enda vanskeligere enn i dag.

Småbarnsforeldre og kvinner vil trekke seg vekk fra folkevalgte organer

Det vil bli enda vanskeligere å rekruttere småbarnsforeldre – spesielt småbarnsmødre – i politikken. For dem vil det bli enda mer krevende å få logistikken til å gå opp når de skal reise flere timer flere ganger i uken, mens smårollingen krever sitt i hverdagen. Det enkleste vil da være å ta en pause eller ikke engasjere i politikken i det hele tatt. Dette vil være et tap for samfunnet og demokratiet. Det samme gjelder ungdommer. De har lite tid til å engasjere seg i organisert politikk om ikke vi skal heve terskelen ytterligere.

Ubalanse mellom byråkratiet og folkevalgte

Økt avstand til hovedsetene i fylkene vil bety at deltidspolitikerne vil få enda færre muligheter til å treffe sine partikollegaer, politikere over partigrensene og frivillige organisasjoner. Dette vil svekke de folkevalgte mulighet til å innhente og utveksle informasjon. De vil møte mindre forberedt til «heltids»-byråkrater og saksdokumenter de skal ha forberedt. Ubalansen mellom fritidspolitikerne og profesjonelle byråkratene øke ytterligere.

Akhtar Chaudhry
Nestleder i Hordaland SV