RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Anders Nordstad
Sist oppdatert:

Kampen om proteinene

Hva skjer når velstanden øker?
 
  Foto: Regnskogfondet

Kina importerer 103 millioner tonn med soyabønner i året. Dette er nesten en tredjedel av alle soyabønner som dyrkes i verden i dag. Og – mye viktigere – nesten 70% av alle soyabønner som kommer for salg på verdensmarkedet. Så kineserne har skjønt det – de skaffer mat til befolkningen sin!

Veksten i importen av soyabønner til Kina korrelerer så og si hundre prosent med veksten i kinesisk økonomi. Og selv om denne veksten forventes å avta noe i forhold til de senere år, kommer den trolig til å ligge på rundt 6% de nærmeste årene. Dette innebærer at Kina om få år vil ha behov for å importere minst 130 millioner tonn med soyabønner – eller hele 85% av den totale handelen på verdensmarkedet. EU vil med sikkerhet fortsatt ha sine 10% - så da er det ikke mye igjen. For å si det sånn.

Det enorme behovet for soyabønner i Kina skyldes veksten i kinesisk økonomi, som igjen har medført store endringer i matvanene i landet. Økt velstand betyr økt kjøttforbruk og for å kunne øke kjøttproduksjonen i Kina trenger de planteproteiner i form av soyamel – den proteinrike råvaren som blir igjen når oljen er ekstrahert ut av soyabønnene. Veksten i den kinesiske økonomien skjøt virkelig fart på begynnelsen av 2000-tallet og det har vist seg i flere voksende økonomier at det skjer store endringer i matvanene når GDP per capita runder 2,500 USD. Som for Kinas del skjedde i 2004.

Og hvilke land nærmer seg nå denne «magiske» grensen med stormskritt? Det er det flere som gjør, men det viktigste er India. Der den årlige veksten i økonomien også forventes å ligge på rundt 6% og der GDP per capita vil ligge på cirka 2,300 USD i 2019. Og dette med en befolkning på nesten samme nivå som Kina (1,34 milliarder). Og når noe liknende skjer med matvanene i India som det gjorde i Kina etter år 2004, vil kampen om proteinene virkelig hardne til.

Så vi i Norge bør se oss om etter andre proteinkilder – heller før enn senere – hvis vi ønsker landbruk og fiskeoppdrett i fremtiden også. Og proteinkildene bør være bærekraftige – i motsetning til det noen kan si om soyabønnene fra Sør-Amerika.