RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Anne Lise Ryel

Å være åpen om kreftsykdom

Åpenhet er en viktig verdi for Kreftforeningen. Vi valgte det derfor som nasjonalt tema på årets kreftdag tidligere i år. Alvorlig sykdom bør ikke forties eller gjemmes bort. Åpenhet skaper oppmerksomhet og engasjement. Anbjørg Sætre Håtun f.eks, ble hyllet unisont for sin åpenhet om kreftsykdommen og var aktiv på sosiale medier til det siste. Mange har også fått med seg flere blogginnlegg fra kvinner med brystkreft på Nettavisen de siste dagene. «Kreftblogger» er blitt et nytt begrep. På Kreftforeningens nettsider presenteres en oversikt over slike blogger. De forteller om erfaringer med kreft, om det å være pårørende, om å miste noen eller om å bli frisk. Hvordan har det seg at denne siden er blant nettstedets aller mest besøkte? Jeg snakket med en ung gutt for flere år tilbake. Han lå på sykehuset til behandling for hissig leukemi, og fikk informasjon og råd av både leger og sykepleiere, og fikk prate med en voksen mann med samme diagnose. ?Det eneste jeg ønsket var å snakke med noen på min egen alder som hadde opplevd det samme, og jeg hadde ikke peiling på hvor jeg skulle finne det?, sa han. I dag er det bare et kjapt søk på nettet som skal til, så får man høyst sannsynlig et treff på en likesinnet, med samme type kreft, med samme prognose. Det gir trygghet, det kan gi trøst og svar på mange vanskelig spørsmål. 

Åpenhet har derfor mange positive sider. Men vi må selvsagt ha respekt for at noen vil beholde alvorlig sykdom privat. Sosiale medier og internett utfordrer grensene, og gir grunn til ettertanke. Det man publiserer, både i blogger og kommentarfelt, blir liggende for alltid. Og kan søkes opp og finnes tilbake til. Man skal være sikker på at man ønsker offentlighetens lys hvis man åpner opp sine tanker og følelser, både om sykdom og livet forøvrig.

Per Fugelli er en klok mann. Han har selv stått frem med sin kreftsykdom, og skrevet to bøker om emnet. Fugelli sier at det har vært fint å oppdage at man kanskje kunne gjøre nytte for seg, skape en mening av det forferdelige.

«Men ingen må føle noe krav. Vi må ikke lage en ny en gullstandard, slik at for å være en verdig kreftpasient så må du stå frem», sier Fugelli.

Åpenhet er viktig, men det må altså ikke skapes et åpenhetstyranni. Man må kunne være seg selv. Også når man har kreft.