RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Arild Rønsen
Sist oppdatert:

Hvem holder nyttårstalen 2018?

Nå rister det i grunnvollene under regjeringa Solberg.

KNUT ARILD HAREIDE - har nok en gang makt til å felle regjeringa Solberg. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KNUT ARILD HAREIDE - har nok en gang makt til å felle regjeringa Solberg. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Mens Stortinget fortsatt har ferie, har Erna Solberg fått to potensielle mistillitssaker i fanget.

Per Sandberg-fadesen først. Det er feil på feil på feil, og saken synes ingen ende å ha. Reise til utlandet uten å si fra til verken eget departement eller statsministerens kontor. Ferien legges til Iran, av alle umulige land. Tjenestetelefonen ligger i lomma. Det viser seg at det samme skjedde på en offisiell reise til Kina for noen måneder siden. Ingen vil fortelle om Sandbergs telefon den gang ble beslaglagt av PST.

Nå sier Sandberg at det fantes «gode grunner» til at han ikke opplyste om sin ferietur til Iran – men han vil ikke fortelle hva disse gode grunnene besto i!

Man skal være forsiktig med å spekulere, men det mest naturlige er å tenke i retning ny kjæreste. Sandberg har for kort tid siden brutt opp fra et ekteskap, og kan jo ha blitt hodestups forelska. Det må være lov. Men en hodestups forelskelse opphever selvfølgelig ikke regjeringas sikkerhetsrutiner.

Midt oppi denne sørpa får Erna Solberg regionreformen i fanget. Finnmark vil ikke slås sammen med Troms, og i dag nekter fylkestinget i Troms å være med på en prosess der finnmarkingene ikke deltar. Ergo er hele sulamitten sendt til kommunalminister Monica Mæland i Oslo. Hun ber om «dialog», men timeglasset for noen form for dialog er for lengst rent ut.

Dermed går det mot at Troms og Finnmark får «dispensasjon» fra regionreformen. Men da kommer de til å stå i kø for å få samme typen dispensasjon, opptil flere fylker: Aller først i køen står fylkene som skal utgjøre Viken – Akershus, Østfold og Buskerud. Ingen av dem vil bli slått sammen, av naturlige årsaker. For å forstå det, er det bare å ta en titt på kartet. Hvorfor folk i Hallingdal og Halden skal ha felles administrasjon må man nesten være byråkrat i Kommunaldepartementet for å forstå.

Problemet er at heller ikke byråkratene forstår dette! Regionreformen ble vedtatt som et kompromiss mellom Høyre/Frp-regjeringa og KrF og Venstre (som da ikke satt i regjering). KrF og Venstre kunne gå med på kommunereformen, på betingelse av at det også ble gjort endringer i fylkesoppdelinga. Resultatet ble – ifølge KrFs forhandlere – «tenk på et tall». Tallet ble 11, der Troms og Finnmark ble ett fylke. Uten forhåndsutredning av noe slag.

Dette er ikke bare dårlig saksbehandling. Det er saksbehandling til stryk.

Erna Solberg kan risikere å måtte reversere hele regionreformen, en reform som til nå har kosta milliarder på tegnebrettet.

Et slikt nederlag kan en regjering umulig leve med.

Erna Solberg kan heller ikke leve med Per Sandberg som nærings- og fiskeriminister. «Alle kan gjøre feil», ja vel. Men et sted må grensa gå.

I dag morges sa Bjørnar Moxnes i Rødt at han ikke «utelukker» mistillitsforslag. I ettermiddag varsler MDG at de akter å fremme mistillit. Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsold Vedum (Sp) vil temmelig sikkert henge seg på toget. Nok en gang vil ballen da ligge hos Knut Arild Hareide.

Men hvorfor skulle Kristelig Folkepartis leder holde en vernende hånd om Per Sandberg? Det vil neppe skje, og i så fall er det flertall i Stortinget for mistillit.

Dermed må Erna Solberg velge mellom Per Sandberg og flyttelass fra statsministerboligen.

Mitt tips er at hun velger å sparke Sandberg. Men deretter står problemene i kø. Regionreformen kommer først opp i Stortinget, mens høstens viktigste sak ser ut til å bli sikkerhet og beredskap – der Riksrevisjonen mener regjeringas arbeid etter 22. juli står til stryk.

Jeg setter en hundrelapp på at Jonas Gahr Støre holder årets nyttårstale.