RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Arild Rønsen

Kan 2018 bli det nye 1968?

Paris sto i brann i 1968, og ingen veit sikkert hvor nær Frankrike var en slags sosialistisk revolusjon. Kan våren 1968 bli til høsten 2018?

FOLK FLEST: Representert ved de gule vestene. President Macron har alvorlige problemer. Foto: AP / NTB scanpix
FOLK FLEST: Representert ved de gule vestene. President Macron har alvorlige problemer. Foto: AP / NTB scanpix

1968 omtales som regel som «studentopprøret». Litt riktig, litt feil. Det stemmer at studentene overtok styringa av Sorbonne-universitetet. Minst like viktig var det at studentene framførte sine krav sammen med den franske fagbevegelsen. «Enhet student – arbeider!»

(I parentes bemerka anbefaler jeg på det sterkeste Jan Guillous beretning om 1968.)

Nå er det samme i ferd med å skje igjen. Den i utgangspunktet populære sosial-liberale presidenten Emanuelle Macron ser ut til å være sjanseløs i kamp mot en folkelig bevegelse som vanskelig lar seg definere. Bortsett fra at den helt opplagt er «folkelig».

Det begynte med et opprør mot økte diesel-avgifter. Her har Macron gitt seg, og avlyst avgiftsøkninga. Presidentens problem er at dette ikke er nok. For nå har opprøret spredt seg, slik at det handler om langt mer enn bensinpriser.

«De gule vestene» nekter å gi seg. Hvorfor gule vester? Fransk lov påbyr alle som kjører bil å ha en gul vest i sin bil. Gul vest er med andre ord ensbetydende med «folk flest». Bøndene, som starta det hele, får nå følge av folk flest. Meningsmålingene forteller at «de gule vestene» har støtte hos drøyt 70 prosent av landets befolkning.

Alt tyder på at dette er et sosialt opprør. Lønnsforskjellene er enormt mye større i Frankrike enn i Norge, og arbeidsledigheten ligger på rundt 10 prosent. Her er et par tall som kan forklare mye: Minstelønna i Frankrike er 14.500 norske kroner. Sosialhjelpa ligger på 6800 kroner. Og en ettromsleilighet på 20 kvadratmeter i Paris koster hvor mye i måneden? 8400 kroner.

Need I say more?

Førstkommende lørdag kommer folk til å ta til gatene igjen. Ekstremister på høyre og venstre side vil helt sikkert gjøre hva de kan for å lage bråk. Men Macrons problem ligger ikke verken i ytre venstre eller ytre høyre. Presidentens problem staves sånn: Folk flest.

Det franske folk er lei av økte forskjeller. Lei av voksende ulikhet. Det er mulig å forstå at Macron foretrekker å sende sin anonyme statsminister foran seg i krigen, for lørdag vil han våkne opp til stormfulle gater. Der finner han bønder, studenter, trailersjåfører, fagbevegelsen, de ansatte på universitetene. Kort sagt: Folk flest.

I historisk perspektiv kan «Parishøsten 2018» vise seg å bli enda viktigere enn «Parisvåren 1968».