RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Anita Bemer

Hva er galt med «flinke barn»?

Kvinnene er i flertall på de beste videregående skolene i Oslo og inntar de fleste studieplassene innenfor en rekke studiespesialisinger. Lege- og psykologistudiet er gode eksempler. Høsten 2014 var 65,2% av de som fikk tilbud om plass på legestudiet kvinner, altså nærmere 2/3. Grunnen er ganske enkelt bedre karakterer. Heldigvis er tiden hvor kvinner måtte kjønnskvoteres inn til studieplasser over, men hvor langt skal pendelen svinge? Se for deg at prosenten øker til 80% i 2050, og bedriftene er dominert av kvinner, mens menn som triller rundt med barnevogn og kjøper morsmelk på flaske på Kaffebrenneriet.

Det er den tradisjonelle IQ-tenkningen som gir kvinnene et oppsving, oppfatningen om at de som klarer seg best på skolen, per definisjon er de beste kandidatene.  IQ er positivt i arbeidslivet. Likevel, vet vi at verden ikke er så enkel. En rekke ulike undersøkelser av skoleflinke elever, viser tvert imot at IQ er lite egne til å forutse hvem som vil klare seg best i arbeidslivet.

Det ble foretatt en større undersøkelse blant 81 av de beste elevene ved forskjellige videregående skoler i Illinois i 1981. De fortsatte alle å få gode karakterer på universitetet, men da de var i slutten av tjueårene, hadde de bare klart seg gjennomsnittlig bra. Ti år etter, var det bare en av fire som lå på høyeste nivå blant unge på samme alder i det yrket de hadde valgt, og mange hadde klart seg langt dårligere. Professorer forklarte resultatet slik: «Jeg tror vi har funnet frem til de som er pliktoppfyllende og vet hvordan de skal klare seg i skolesystemet. Men, disse elevene strever like mye som alle andre. Det vi vet om en person som er best i klassen, er bare at han eller hun er svært flink til å prestere det som kan måles i form av karakterer. Det sier ingenting om evnen til å prestere eller håndtere andre sider av livet».

Andre sider ved livet kan være vel så viktig i en jobb, sosial intelligens, kreativitet, evne til å takle følelsesmessige påkjenninger og stress, evnen til å kunne motivere seg selv og fortsette arbeidet med glede etter å ha tapt siste salgs-pitch. Ingen av disse forholdene blir ivaretatt ved en måling av IQ.  Og kanskje vil også mennesker som er mer avslappet og tar ting mer som de kommer, takle næringslivets endringstakt bedre?  

Hvorfor er jeg opptatt av dette? Det er ikke høyere kvinneandel jeg er bekymret for, men et samfunn fylt av disiplin og fokus på karakterer. Tro på at jeg er et bedre menneske hvis jeg er "flink" vil gi mange individer som mister kontakten med seg selv på veien mot bedre karakterer. Mennesker lærer og yter mest i en flyt-tilstand. Når klokken ikke i fokus, når kroppen er full av inspirasjon og energi, kreativitet, nye ideer, løsninger og fremdrift. Som når fingrene beveger seg over tangentene av seg selv og skaper nye melodier, eller ideer og muligheter kommer på løpende bånd kollegaer imellom.  Denne tilstanden eksisterer ikke under disiplin eller når «angsten for å ikke være god nok» ligger i luften.

Finn Skårderud skriver om det moderne menneskets uro og de flinke barna, de som bare jager etter bekreftelse og mister seg selv på veien. «Jeg tror det er først i voksen alder at man innser at å skulle være flink hele tiden er en strategi som kan drenere deg for energi,» sier han til Aftenposten. Det er som regel bare et spørsmål om tid før overdreven disiplin og mangel på hensyn til kroppens behov gir seg utslag i diffuse sykdommer, og det tar lang tid å finne til bake til det potensialet og den kraften som ligger der inne et sted.

I jakten på gode kandidater, ser jeg etter mennesker som utstråler energi, gjennomføringskraft og har en trygg indre kjerne. Mennesker som våger å utgi seg for å være seg selv, og ikke for å supermennesker og som har en balanse i livet som vil gi resultater over tid. Misforstå meg rett. Disiplin og IQ er fint. Det handler om dosering. Vi må huske at verden er mer avansert enn karakterer, og du blir verken bedre leder eller bedre menneske av å delta i Birken på fritiden.

Og kanskje skulle flere studieretninger tenke noe bredere ved inntaket? Kjønnsbalanse er bra i studietiden, som i arbeidslivet. Jeg håper i hvert fall mine døtre får oppleve en studietid hvor både menn og kvinner er representert, for det er mye morsommere, er det ikke?