RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Anita Bemer

Om ledertipset "Vær deg selv!"

 

«Vær deg selv» var Hanne Tømtas (sjefen på Nationaltheatret) ledertips til Aftenpostens lesere. Jeg får ofte spørsmål fra kandidater om jeg har en verktøykasse med ledertips. Men i min verden finnes det dessverre ingen 10 punkts liste over gode tips som fungerer for alle. Det som fungerer for en leder med sin særegne kompetanse og personlighet et sted, kan være helt feil for en annen leder med sin kompetanse og personlighet et annet sted. Nettopp derfor er «vær deg selv» det beste tipset av dem alle. Det høres så enkelt ut, men når alt kommer til alt, så er det kanskje ikke så lett?

«Mamma, hvem er jeg egentlig når jeg er meg?» hører jeg min 7 åring spørre fra baksetet i bilen på vei til skolen. Vi står og venter på grønt lys, og hvis det ikke snart blir grønt, kommer faktisk barna for sent. Godt spørsmål på en travel morgen! Jeg prøver å svare så godt jeg kan og sier noe sånt som at «det er når du er sånn som du vil være inne i deg, når du gjør og sier det du vil uten å tenke på hva andre synes eller føler om det». «Åja», hører jeg fra baksetet. Da er vi ferdige med den saken.

I følge en av mine helter, den indiske guruen Osho, handler «det å være seg selv» om tre ting:

1) Lytt alltid til din indre stemme. Ikke lytt til hva andre synes du bør.

Det betyr ikke at du ikke skal lytte til andre mennesker. Lytt til andre og la det de sier være innspill til din indre stemme. Noen råd fra andre, vil veie tungt, andre har ingen effekt på din indre stemme i det hele tatt.

2) Bær aldri maske. Hvis du er sint, vær sint. Hvis du er fornøyd, vær fornøyd. Hvis du lærer deg å smile når du er sint, vil du forvirre kroppen og etter hvert klarer du ikke å smile ordentlig når du er glad.

Om du som leder sier at noe var bra uten at du nødvendigvis mener det, er det kanskje for å opprettholde en viss motivasjon hos en medarbeider eller for å ikke ta fra vedkommende motet. Det kan være politisk korrekt i en del sammenhenger. Men, det er greit å huske på at når hodet og kroppen ikke snakker samme språk ? det vi når du sier noe og mener noe annet - så vil din medarbeider snappe opp at det du sier kun er ord, uten innhold. Eller, for å si det ganske enkelt, kroppen til den du snakker med vil registrere at du ikke snakker sant, og vedkommende blir usikker.

3) Vær autentisk ? det vil si vær alltid i nåtiden. Det er fra fortiden eller fremtiden falskheten trenger seg inn.

En leder som fortalt meg at når hun sa opp jobben, gjorde hun en bedre jobb enn noen gang. Mens hun tidligere hadde forberedt seg nøye når hun skulle holde en presentasjon eller skulle på radio eller TV, så gikk hun i oppsigelsestiden i de samme møtene og holdt de samme presentasjonene uten å forberede seg. Hun var bare seg selv og gjorde det hun kjente var riktig der og da. Overraskende nok, opplevde hun at folk kom bort til henne og sa at hun var en god leder før, men nå var hun helt fantastisk.

Jeg tror ofte vi vil være bedre hvis vi klarer å være i nåtiden, snakke mer fra levra, som de ville sagt i Nord-Norge, istedenfor å prøve å huske hva som står i manus når vi snakker. Selv om jeg tror det krever en del erfaring å komme dit.

I en leders hverdag er det mye som må gjøres og beslutningene er mange. Noen ganger er det også et press på at beslutninger må tas fortere enn din indre stemme snakker, eller det er kanskje ikke slik at du nødvendigvis bestemmer i siste instans. Eiere, styreformenn, kunder og andre interessenter kan ha mer å si enn din indre stemme liker. Andre ganger er det rett og slett veldig vanskelig å få kontakt med sin egen indre stemme i en stressende hverdag med jobb, barn, logistikk og krav fra skole og barnehage som krever at du store deler av dagen gjør ting du må og ikke ting du har behov for. Selv har jeg oppdaget at jeg tar de aller beste beslutningene når jeg er en 12 timers flytur unna. Kanskje er det da «jeg virkelig er meg selv»? Blant annet satt jeg på en takterrasse på et hotell på Haiti når jeg bestemte meg for at også jeg villa ha barn. (Jeg er glad jeg tok den turen). Og løp på en tredemølle i Anguilla når jeg bestemte meg for å begynne å blogge. Det er som om alt blir klarere når jeg ser ting på lang avstand. Utfordringen er selvsagt å få tid til å reise nok.

Nå starter en lang ferie for de fleste i dette landet, og en god anledning til å reflektere litt over nettopp dette spørsmålet: «Hvem er jeg egentlig når jeg er meg?»