*Nettavisen* Nyheter.

Talentjakt eller hardt arbeid

Det har lenge vært mye fokus i næringslivet på å tiltrekke seg talentene. Men, er det egentlig talent som teller? Einstein utmerket seg ikke i matematikk på skolen, og sa selv ?I have no special talent, I am only passionately curious?. Johan Olav Koss uttalte at han ikke hadde talent, men hadde bestemt seg for å bli best i verden på skøyter. Pia Tjelta sa til Kulturmagasinet at «Ingenting kom lett til meg. Jeg tror i utgangspunktet at jeg har mer vilje enn talent. Og jeg har jobbet som et svin.»

Det er naturlig å tenke at talent er avgjørende for å lære eller bli best. Tankegangen kan imidlertid være en stopper for mestring, både på skolen og i arbeidslivet. Tenker du isteden at det er hardt arbeid som skal til for å lære, vil du ha større sannsynlighet for å lykkes med skolearbeidet (Mari Rege, DN 8.5). Hardt arbeid krever tålmodighet, at du tør å gjøre feil og lære av dem, kanskje mange, mange ganger. Over tid gir det resultater. Mangt et talent ble aldri noe mer enn et talent, fordi det harde arbeidet manglet.

Sporten er ekstrem. For å vinne i en ekstrem konkurranse, må du ikke bare trene, du må også ha noen fysiske forutsetninger som kan utvikles over tid. Spørsmålet er om det samme gjelder innenfor ledelse, at de fleste kan bli ledere hvis de trener, så fremt de har mentale og intellektuelle forutsetninger for oppgaven? Eller hva gjør deg til mennesker til ledertalenter?

Mange psykologiske studier har vært opptatt av dette, og få har funnet hele svaret. I 1948 kom resultatene fra en undersøkelse som hadde pågått i 18 år. Formålet med undersøkelsen var å finne ut hva som gjorde noen til bedre ledere enn andre. Etter 18 år kunne forskere presentere et resultat som viste at lederemner hadde marginalt mer energi enn gjennomsnittet. Ikke akkurat revolusjonerende, men svaret har likevel interesse. Høyt energinivå er viktig for å jobbe hardt og ha motivasjon over tid. Og da mener jeg på den energien som gjør at enkelte mennesker til enhver tid har en motor som driver dem fremover i relativt god fart. Menneskelig energifaktorer er derfor relevant å måle i når man gjør personlighets-tester av ledere.

I tillegg viser studier at intelligens gir bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb. Det finnes imidlertid en rekke unntak fra regelen, både fordi mange jobber ikke krever spesielt høy intelligens og fordi det ikke finnes noen sammenheng mellom intelligens og sosial kompetanse (www.mensa.no), som kan være avgjørende i en del jobber.

Hardt arbeid handler ikke om å jobbe i flest mulig timer, men om å bruke tiden på de riktige tingene og ha et engasjement som gir drivkraft og vilje til å stå på for å få det til. Natteøkter før eksamen er fint, men som leder er det viktigst å ha evne til å holde et høyt tempo på jobben år etter år. Da må man kunne sette de grensene som sørger for at du beholder energi og motivasjon og si nei til usunne kulturer som tvinger deg inn i situasjoner som reduserer energien din. Skal du for eksempel sitte på kontoret foran PC-en til langt på kveld, når du egentlig trenger å løpe en tur og klarne hodet.

Jeg tror det samme gjelder i næringslivet, som på skolebenken. Hardt arbeid over tid gir bedre resultater enn talent, og forutsetningene for å bli en god leder er tilstede hvis du har høyt energi nivå og vilje til å jobbe hardt, et normalt godt hode og en solid trygghet i deg selv. I tillegg vil innsatsen øke med engasjement og eierskap til målet. Hvis målet er en drøm, nærmest et begjær - som å bli verdensmester på skøyter eller etablere din egen bedrift ? da kan du få til det meste.

Og alt annet like, vil det jo alltid være en fordel å ha et talent for det faget det gjelder.

Det meste er sagt før. Ifølge Machiavelli var suksess 50% styrt av forsynet (skjebnen) og 50% av hardt arbeid. Men, forsynet gikk din vei hvis du jobbet var et hardtarbeidende menneske.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.