I Nettavisen 6. desember skriver Kjell-Magne Rystad et interessant blogginnlegg om Verdens Helseorganisasjons nye rapport om alkoholvaner og alkoholpolitikk blant verdens befolkning. For mange er det kanskje overraskende at lille Norge kommer dårlig ut av denne rapporten. I følge landets moralister skulle man da virkelig tro at strenge restriksjoner på åpningstider, reklame og kvoter fikk alkoholkonsumet ned her til lands? Den gang ei. Kanskje det er på tide å prøve noe nytt?
Fremskrittspartiets Ungdom og Fremskrittspartiet har lenge stått alene i kampen om saker som folk ofte irriterer seg over, men som man egentlig ikke vil snakke om. «Ute av syne, ute av sinn»-tankegangen blir dessverre ofte utveien i disse debattene, og symbolpolitikk ser ut til å være løsningen for mange politikere, fremfor å faktisk gjøre noe med problemene. Det fikk vi sett senest under budsjettforhandlingene på borgerlig side i Stortinget. KrF fikk trumfet gjennom restriksjoner i antall vinflasker man kan ta med seg fra taxfree’en etter en reise ut fra gamlelandet. Og vipps, så har KrF reddet Norge og verden, eller kanskje ikke.
Disse tallene setter Norges alkoholpolitikk i et merkelig lys
Noe sier meg at regulering etter regulering ikke fungerer. Det er jo egentlig ganske innlysende? Problemene oppstår tydeligvis når reguleringene ikke gir ønsket effekt. Hva gjør man da? Moralistenes løsning er å regulere enda mer, fordi man tydeligvis er hellig overbevist om at det en dag vil endre folks handlevaner. Økte avgifter, strenge åpningstider og reklameforbud fører først og fremst til at de eneste handlevanene som endres er at folk flest handler mer i Sverige. FpU har etterspurt en gjennomgang av alle særavgifter i Norge, men det har det foreløpig vært liten vilje til. La oss for all del ikke utrede konsekvensene av gjennomført politikk.
Jeg vil hylle Rystad som faktisk går gjennom rapporten og viser til konkrete eksempler. At ingen andre medier (så vidt meg bekjent) har gjort dette finner jeg merksnodig, men det slår meg noe av grunnen til dette er litt som Rystad selv skriver - Vi gidder rett og slett ikke å ta innover oss rapporter som avkrefter et etablert tankesett.
Rystad skriver at i land som Italia, Frankrike og Tyskland som har enten det samme eller større alkoholforbruket enn Norge, er ikke problemene med alkoholavhengighet i like stor grad til stede. Tallene passer rett og slett ikke inn i det bildet som tegnes av Norges alkoholpolitikk som nødvendig og vellykket for å få bukt med alkoholavhengigheten.
Jeg tror og mener at dette handler om dogmatiske holdninger, og når man snakker om dogmatiske holdninger så er det dessverre ingen som ønsker fakta. Global Burden of Diseases (en annen WHO-rapport) viser oss at ingen i verden dør av snus f.eks, det er det ingen som ønsker å snakke om fra offentlig hold. Hvor er så problemene her?
Jo, moralister liker sjeldent gode nyheter. Det ødelegger for moralismen.
