*Nettavisen* Nyheter.

Jeg er så lei vinsnobbene

Klikk på bildet for å forstørre.

 




Jeg var på en reise i høst med et utvalg matskribenter fra Europa hvor vi var få med hovedfokus på vin. Vi går fra restaurant til restaurant i Logroño, smaker på forskjellige tapas, smaker på forskjellige viner. På et gatehjørne, ja, man står i gatene og spiser, fikk jeg en vin i glasset som var litt flat, jeg poengterte det og fikk ny vin. Vi går til neste tapasrestaurant og her kommer det en korket vin i glasset. Bare så vidt den er korket, ikke veldig tydelig og jeg ber om et nytt glass. En engelsk matskribent noterer seg at jeg nå har avvist to viner med feil, ingen andre har gjort det i gruppen og hun lener seg mot meg over bordet og sier: Jøss, er du vinkjenner? Du kan jo ikke være det, for du er jo hyggelig.

Klikk på bildet for å forstørre.

 




Det er mange former for vinsnobberi. Det er de som lager voldsomme ritualer ut av noe så enkelt som et vinglass, som i utgangspunktet bare er et kar for å føre vinen opp mot munnen. Man må ha gode vinglass. Men når privatpersoner lager et voldsomt styr og åpenlyst og stolt kommer med lange tirader om hvor perfekt man vasker glass, hvor perfekt de oppbevares, poleres, tørkes, så tenker jeg, stakkars folk. Det holder at glasset er rent. Jeg kjenner oftere offaromaer i glass som aldri har sett en oppvaskmaskin enn de som vaskes jevnlig i maskin. Man må enten rense eller bytte maskin om det ikke blir bra nok i maskinen. Har man en ren maskin kan man også vaske glass iden, uten såpe, for såpe, om den ikke skylles godt nok ut er ikke heldig i vinglass. Og er glasset litt urent holder det ofte å skylle det med litt vin.


Videre har man alle som kun ønsker å drikke med folk som man finner fine nok. Man etterstreber til enhver tid å få med seg de mest kjente i bransjen, blant finansfolk, toppledere eller b-kjendiser. Det og se og bli sett er viktigere enn vinene i glasset, eller å lære noe om vinene i glasset.

Klikk på bildet for å forstørre.

 




Videre har vi de som finner feil med viner det ikke er noe galt med men tyller nedpå viner som det er noe galt med, bare fordi det er riktig navn på etiketten, spesielt om den er gammel.

Klikk på bildet for å forstørre.

 




Etikettdrikkerne er det mange av, de som bare kan drikke visse viner på toppen av hierarkiet i et lite utvalg av vinverdens mange kommuner. Man har dessverre og heldigvis ingen kjennskaper til et vindistrikt selv om man har smakt hundre årganger av de fem beste produsentene. Dessverre, for det hadde jo vært lettvint om dyrt, og heldigvis, for det betyr at man også lærer uten å bare smake det beste og dyreste. Forståelsen kommer når man har smakt mye, over tid, fra hele spekteret, og selv da er vin et så enormt fag at man bare forstår en liten del. Det er noe av det som fascinerer mest med vin. Og det er utrolig deilig å nyte en vellaget vin som ikke er en stor vin. Så man slipper å sitte og analysere vinen hele kvelden.

Klikk på bildet for å forstørre.

 




Så har vi de som overanalyserer og synes det er superspennende å diskutere forskjellige gjærkulturer eller om denne vinen kunne vært bedre om man hadde fermentert den ved to grader lavere temperatur. Samt alle som mener at fat setter for mye smak men elsker viner fra amfora, som om amfora setter noe mindre preg på vinen. Ta det med ro, det er bare vin det er snakk om, husk å nyte.

Klikk på bildet for å forstørre.

 




Videre har vi besserwisserne, de som roper ut om alt de kan, men som ofte ikke er de flinkeste eller mest kunnskapsrike. De plaprer i vei under smakinger og middager, og tar opp masse plass uten at det er til noen som helst form for berikelse kunnskapsmessig, men det kan være underholdene. Spesielt om vedkommende virkelig ikke skjønner hva han snakker om, for det er nær sagt alltid en han.

Klikk på bildet for å forstørre.

 




Samleren, eller snarere investoren, de som ikke skal smake på de fine vinene de har, de skal man bare snakke om, og vise frem, mens man drikker kjip vin.


Menn er jo utstyrsdyr, aner ikke hvor mange vinsamlere som kjøper glass for titusener av kroner, for så å hive ut alle glassene, fordi en ny produsent eller serie, som helst ikke er så mye bedre, bare litt dyrere er kommet på banen. Dyrere er viktig, dyrt er prestisje. Og det brukes glatt hundretusener på å utstyre en kjeller, under bakken, i en norsk villa, noe som vanligvis er totalt bortkastet. Fine reoler og hyller har jeg forståelse for men aggregater og luftfuktere er vanligvis helt unødvendig i vårt klima om du har en kjeller.

Klikk på bildet for å forstørre.

 




Når vinviruset biter seg fast i deg blir man lett revet med. Du blir ikke kvitt det og for mange blir det en konkurranse. Hvem har flest flasker, hvem har den eldste årgangen, hvem har de kuleste produsentene med mere. Mange vinsamlere blir kanskje litt for opphengt i konkurransen og glemmer vingleden? Og er det virkelig slik at vinsnobber ikke er hyggelige?

Klikk på bildet for å forstørre.

 



#vin #vinsnobb #vinsamler

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag