RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Christer R. Vikebø

Er du født inn i riktig familie?

Torsdag 16.juli la Norges Bank frem sin kvartalsvise utlånsundersøkelse. Trolig har strammere kredittpraksis også sammenheng med nye lånekrav, skriver Norges Bank. Nyheten fikk i flere medier følgende overskrift:

Dermed kan det bli vanskeligere for folk å få lån - særlig for førstegangskjøpere.

På samme tid står boligkjøpere tilsynelatende i kø, særlig i de store byene. Fremtidsutsiktene gjør ikke bildet bedre. Det forventes enorm tilflytning til de store norske byene. For å dekke behovet her må man bygge mellom det dobbelte og fem ganger så mange boliger årlig som det gjøres i dag.

Så sent som i juni uttalte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at «Vi gjør det billigere å bygge bolig gjennom mindre byråkrati og enklere planprosesser.»

"Mindre byråkrati og enklere planprosesser"

Tilstrekkelig og tidsnok?

I DN 21.juli kunne man lese at Selvaags administrerende direktør mener at tusenvis av boliger ikke blir bygget fordi lokale politikere ikke vil eller ikke våger å si ja til prosjektene. Spesielt i valgår. Sa noen mindre byråkrati?

 

Allerede i 2011 påpekte flere ( undertegnede inkludert i blogg på NA24.no) at det offentlige var for opptatt av universell utforming, økte garantier til utbyggere, økte energikrav og uavhengig sluttkontroll, til å se at man hindret tilstrekkelig vekst. Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken hevdet samme år  at strengere bygningskrav ikke ville bidra til lavere boligbygging og stigende boligpriser.

Vel, vi sitter med fasiten nå. Gjør vi ikke?

"Vel, vi sitter med fasiten nå. Gjør vi ikke?"

Tanken i bunn var god. Det er ikke enkelt å bo i fjerde etasje med barnevogn uten heis. Men hvordan slår det ut i praksis?

Den største utfordringen er at simple markedsøkonomiske prinsipper er oversett. Hvor skal økte byggekostnad plasseres om ikke hos sluttbrukeren? Ingen bolig bygges om den ikke kan omsettes i markedet. Skal man selge dyrere nye boliger er man prisgitt dyrere brukte boliger.

Et vesentlig spørsmål er om en småbarnsmor har råd til leilighet med heis i et nybygg oppført i 2015?

For flertallet er svaret nei. Hun må altså kjøpe en brukt bolig? Utviklingen i nyboligmarkedet har vært en vesentlig bidragsyter til at en bruktbolig for svært mange i dag også er uoppnåelig. Siden 2010 er norske boligpriser opp 30 prosent. For å toppe det hele legger jeg til at det nå skal bli vanskeligere å få lån - særlig for førstegangskjøpere. Et nødvendig onde, manet frem av dårlig boligpolitikk over lang tid.

Skulle økte boligpriser medføre at hun ikke har råd til å kjøpe bolig, må hun inn på leiemarkedet. Utleier vil få verdistining på boligen (siden 2010 altså 30 prosent), småbarnsmoren vil få stadig høyere bokostnader.

Unntaket er selvsagt dersom småbarnsmoren er født inn i en familie som har råd til å hjelpe henne økonomisk. Da ender hun mulig i nybyggets i fjerde etasje med heis.

Skal det være slik?