Problemet er bare det at disse koblingene til slavetiden i USA er det stort sett bare han selv som ser.

Følgelig tar debatten av flere steder, men særlig i en omfattende Facebook-tråd hos Kjetil Rolness:

Og denne gang er det oppsiktsvekkende liten støtte å hente til senteret, heller ikke fra folk som vanligvis er opptatt av de samme problemstillingene:

"Jeg synes btw reklamen var fin, endelig er et funksjonsnedsatt barn med og et barn som ikke er prikklik sin mor og søster i hudfarge. Det er slik dagens familier ser ut", skriver Linda Noor.

Hun er daglig leder for Minotenk - Minoritetspolitisk tenketank.

Også Sylo Taraku fra Tankesmien Agenda og forfatteren av bøker som Innvandringsrealisme og Balkanisering av Europa, reagerer:

"Hvordan vi diskuterer sånne reklamer kan ha betydning for hvordan folk oppfatter dem. Sier vi at jentas rolle i reklamen er uttrykk for rasisme, så er sjansene større for at personer med afrikansk bakgrunn kan tro at Adlibris sprer klassisk rasisme. Noe som igjen kan ha negativ innvirkning på deres selvfølelse og tillit til samfunnet, skriver han.

Altså: Om minoriteter hele tida blir "oppfordret" til å se rasisme, kan det ha negativ betydning både for deres egen selvfølelse og tilliten til storsamfunnet.

"Grunnen til at folk reagerer tror jeg er at folk ønsker at det skal være lettere og ikke vanskeligere å leve i multietniske samfunn. Vi må reagere mot diskriminering og rasisme, men å gå hardt ut med rasismeanklager mot aktører som Adlibris som forsøker å være så korrekte som mulig blir rett og slett kontraproduktivt. Gode folk blir hele tiden redd for å ikke trå feil, i stedet for at vi normaliserer mangfoldet og senker skuldrene.",, skriver Sylo Taraku.

Med andre ord - utspillet kan virke direkte mot sin hensikt. Eller som Espen Goffeng sier det:

"Alle tripper rundt barbeint om dagen. Og noen er mest interessert i å strø glasskår på bakken. Så er det å legge seg bak en busk og vente på at noen tråkker feil."

Også Hugo Berg Otterlei, som selv er pappa i en norsk-afrikansk familie, skriver:

"At noen problematiserer bilde/video av en situasjon som er familiær i nær sagt enhver norsk-afrikansk familie (...), er det eneste problemet i denne saken."

Men den som virkelig parkerer debatten, er likevel samfunnsdebattanten Kadra Yusuf. På sin egen Facebookside skriver hun:

"Som mor til en 5 år gammel jente med samme hudfarge som jenta i reklamen ville det ikke falt meg inn å tenke at det er rasistisk at hun hjelper til med å servere dessert til sine hvite besteforeldre eller hennes hvite far".

Hun problematiserer videre dette med å "sitte ved bordet". Betyr det at svarte/brune barn, enten de hjelper til hjemme eller får seg sommerjobb på McDonalds, ikke skal serverere kunder?

"Kan man i det hele tatt som en med brun hud jobbe i serveringsbransjen uten å servere noen med hvit hud? Og hva faen er galt med å servere? En jobb er en jobb. Hvorfor skal man rangere jobber? Og hva mener du med at jenta med mørk hud kunne få sitte ved bordet? Hadde du sagt det samme om et hvitt barn? Eller mener du generelt at man ikke skal stille krav til brune barn osv. Og hva gjør det med holdninger til ditt antirasistiske publikum at man sier høyt at man skal alltid sitte ved bordet?"

Selv går Rune Berglund Steen etter hvert med på at meldingene hans på Facebook og Twitter "kunne vært skrevet bedre":

"Jeg kan forstå at noen leste det jeg skrev som i overkant hardt. (...) Jeg kan også se at man skal være litt varsom med å henge ut et firma som ikke har ment å gjøre noe galt.

Lenger har ikke Rune Berglund Steen eller Antirasistisk Senter kommet en beklagelse. Ennå.

Men så langt debatten på sosiale medier.

Jeg refererer den såpass grundig fordi jeg tror Adlibris-reklamen treffer et slags midtpunkt i den norske samfunnsdebatten. Og fordi den bør bli en viktig intern debatt i styret for Antirasistisk Senter.

Senteret ble opprettet i 1983 på bakgrunn av rasistiske trusler mot Sagene skole, som måtte avlyse 17. mai-feiringen det året i frykt for at nynazister skulle sprenge skolen i luften.

Med tungvekteren Khalid Salimi ved roret gjennom nesten 15 år, fikk senteret etter hvert en solid posisjon i den norske samfunnsdebatten. Salimi er i dag sjef for kulturfestivalen Mela.

De siste årene - med Rune Berglund Steen som leder, har Senteret i sterkere grad blitt beskyldt for å være "aktivistisk", og for å henge seg opp i bagateller eller blåse opp rasisme der ingen rasisme er.

Kanskje fordi det er blitt mindre reell rasisme?

Det er mulig, men samtidig finnes nettsteder der du slett ikke trenger å blåse opp noe som helst, og rapp-artister som roper "fuck jødene" fra konsert-scenen.

I stedet velger Antirasistisk Senter altså å fokusere på en video fra Adlibris. Det reiser flere problemstillinger, som kanskje kan oppsummeres slik:

For det første: Folk er livredd for å bli beskyldt for rasisme. Om rasismekortet misbrukes, vil alle bli engstelige for å si noe feil - og mange konstruktive og viktige diskusjoner blir ødelagt.

For det andre: Ved å oppfordre minoriteter til å se "rasisme" i utide, vil vi utvilsomt skade enkeltes selvfølelse og øke mistilliten ytterligere mellom innvandrerbefolkningen og majoriteten. Hvem tjener på det?

For det tredje: De fleste nordmenn mener faktisk at arbeid mot rasisme er viktig. Nå blir arbeidet latterliggjort, viktige problemer mister legitimitet - og folk kan bli mer likegyldige til den rasismen som faktisk er reell.

For det fjerde: Å beskylde en stor, seriøs næringsaktør som Adlibris for rasisme er alvorlig. En stor samfunnsaktør som Antirasistisk Senter bør tenke gjennom hvem de vil peke ut som fiender, og trenger en leder med ørlite mer impulskontroll.

For det femte: Mange antyder at Antirasistisk Senter selv er avhengig av å blåse opp rasismen for å bevise grunnlaget for sin egen eksistens. Om en slik oppfatning får feste seg, er det direkte ødeleggende for senterets omdømme og for offentlige bevilgninger.

I det hele tatt:

Den store, offentlige debatten om innvandring, islam, integrering og rasisme er kanskje vår tids aller viktigste samtaler. Her trenger vi åpne, ærlige og bramfrie synspunkter fra alle sider. Og her har Antirasistisk Senter fortsatt en selvfølgelig plass.

Men da må organisasjonen konsentrere seg om problemer som eksisterer andre steder enn i lederens hode.

PS: En kortversjon av videoen fra Adlibris ligger fortsatt ute. Her sitter den omtalte jenta ved bordet sammen med de andre. (Takk til Kjetil Rolness):