Gå til sidens hovedinnhold

De har selv valgt å stå utenfor

I dag fikk det "alternative" nettstedet Resett en knusende fellelse i Pressens faglige utvalg (PFU). Men det kan være siste gang.

Resett var klaget inn til PFU for å ha publisert en tekst fra et høyreekstremt nettsted - hvor det kom fram en rekke udokumenterte påstander om sjefredaktør Erik Sønstelie og Oppland Arbeiderblad. Saken sto i forbindelse en demonstrasjon arrangert av Stopp islamiseringen av Norge på Gjøvik.

I saken het det blant annet at "redaktør laget opptøyer", og at "minst en politimann ble skadet" - uten at Sønstelie fikk anledning til å svare eller korrigere feilaktige påstander.

PFU mente at Resett hadde brutt god presseskikk på hele fire punkter:

3.2 om faktasjekk og opplysningskontroll

4.2 om tydelig skille mellom kommentar og faktiske opplysninger

4.13 om å rette feil snarest mulig

4.14 om retten til samtidig imøtegåelse ved sterke beskyldninger

Du kan lese hele Vær Varsom-plakaten her.

Men PFU-behandlingen av Resett kan bli den siste. Norsk Presseforbund vurderer nemlig å bare behandle klager på medier eller nettsteder som er medlemmer av organisasjonen.

Saken skal opp på et styremøte i mars. Om reglene blir strammet inn, så vil i så fall både Resett, Document og Rights falle utenfor ordningen, for å nevne noen av de største.

Jeg mener det er på tide spørsmålet kommer opp. Og jeg mener det er en logisk vurdering å stille strengere krav til dem som "lar seg behandle" av PFU.

Mange av de såkalt alternative mediene snakker stadig om MSM, eller mainstream media, et slags nedlatende begrep om redaktørstyrte medier - som enten er "politisk korrekte" eller påstås å "la være å skrive om" ditt eller datt.

Dette må de alternative mediene på en måte ta konsekvensen av:

Enten må de velge å stå utenfor, og dermed signalisere at de ikke vil la seg styre av Vær Varsom-plakaten. Det er jo en ærlig sak.

Eller så må de velge å melde seg inn, og dermed aktivt forplikte seg til den samme felles målsettingen som de fleste norske medier bekjenner seg til:

Det du skriver skal være sant, så langt du etter beste vilje og evne har sjekket det. Hvis du ikke har sjekket det, kan du heller ikke skrive det.

Så er det jo slett ikke slik at vi alltid klarer å skrive bare det som er sant. Men vi har i alle fall prøvd.

- Saken mot Resett er på en måte et grunnkurs i hvilke krav presseetikken stiller til redaktørstyrte medier, i motsetning til nettstedene som ikke følger denne, sa PFU-leder Alf Bjarne Johnsen på dagens møte.

Uansett tror jeg dette er en nødvendig opprydding. Norske medier og norsk presse er avhengig av troverdighet. Da er det viktig å markere et skille mot dem som ikke vil følge et forpliktende regelverk.

...

For ordens skyld: Nettavisen er i dag eid av Amedia-konsernet, som også eier Oppland Arbeiderblad.

OPPDATERING (Her er uttalelsen i sin helhet):

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i nettavisen Resett som handlet om en demonstrasjon i Gjøvik, der enkelte demonstranter kom i klammeri med politiet. I den første artikkelen ble redaktør Erik Sønstelie i Oppland Arbeiderblad blant annet anklaget for å frekventere et ekstremt miljø på fritiden, for å ha laget opptøyer og for «å agitere mindreårige demonstranter mot politiet».

Klager er Stig Finslo, som klager med samtykke fra Erik Sønstelie. Klager mener at Resett har publisert usanne påstander uten dokumentasjon. Klager skriver at Sønstelie aldri fikk svare på de sterke beskyldningene som Resett publiserte i den første artikkelen. Han fikk heller ikke tilstrekkelig samtidig imøtegåelse i den andre artikkelen, slik klager ser det. Klager mener videre at det mangler et klart skille mellom hva som er kommentar og hva som er faktiske opplysninger i den første artikkelen. Avisen mangler dessuten dekning for ingressen og overskriften i artikkelen, og har heller ikke rettet feil som er blitt påpekt i den andre artikkelen, ifølge klager.

Resett erkjenner at den første påklagede artikkelen burde vært håndtert annerledes. Avisen slettet derfor artikkelen og laget en ny, der Sønstelie kom til orde. Slik ble det raskt rettet opp i feilene som var blitt begått, mener avisen. Resett anså heller ikke den første artikkelen som en nyhetsartikkel, men som et meningsinnlegg. Avisen ser i ettertid at dette kan oppfattes annerledes av andre. Avisen påpeker for øvrig at redaktør Erik Sønstelie er en offentlig person som må tåle et kritisk søkelys.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Resett var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på redaktørens rolle i demonstrasjonen i Gjøvik. Like fullt må avisen følge reglene i Vær Varsom-plakaten.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 står det at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få imøtegå opplysninger av faktisk art. PFU merker seg at redaktør Erik Sønstelie ikke fikk svare for seg i den første påklagede artikkelen, selv om det ble fremmet en rekke sterke beskyldninger mot ham, blant annet anklager om at han hadde laget opptøyer og bidro til at demonstranter ble voldelige. Slik PFU ser det, utgjør dette et klart brudd på punkt 4.14. I den andre påklagede artikkelen mener utvalget at det ikke forekom sterke beskyldninger av faktisk art som mangler imøtegåelse fra redaktøren.

PFU mener videre at avisen manglet dekning for de sterke påstandene i den første artikkelen. Utvalget kan ikke se at det foreligger dokumentasjon bak beskyldningene hverken i tilsvarsrunden eller i artikkelen. PFU merker seg også at Resett ikke forsøkte å kontrollere opplysningene før publisering. Dette er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som sier at mediene skal være kildekritiske og kontrollere at opplysninger er korrekte. PFU noterer at Resett mener å ha publisert artikkelen som et meningsinnlegg. Utvalget understreker at Vær Varsom-plakatens punkter om opplysningskontroll og imøtegåelse også gjelder for artikler på meningsplass.

Den påklagede artikkelen lå imidlertid ikke på meningsplass, men på ordinær nyhetsplass. Den hadde også en oppbygning og et språk som minnet om en nyhetsartikkel. Samtidig hadde artikkelen enkelte formuleringer som uttrykte journalistens meninger på en måte som kan forveksles med faktiske opplysninger. Den omtalte redaktøren ble blant annet kalt «ansvarlig aktivist i Oppland Arbeiderblad». PFU mener det mangler et klart skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer i publiseringen, jf. punkt 4.2 i Vær Varsom-plakaten.

Når det gjelder den andre påklagede publiseringen, oppfatter PFU det slik at Resett publiserte den for å rette opp i feilene som avisen innrømmer å ha gjort i den første artikkelen. Dette er i utgangspunktet i tråd med punkt 4.13, som ber mediene rette feilaktige opplysninger snarest mulig. PFU mener imidlertid at rettelsen i dette tilfellet ikke var tilstrekkelig. Overtrampene var for grove til at det holdt å skrive at artikkelen ble trukket tilbake på grunn av manglende opplysningskontroll.

Resett har brutt god presseskikk på punkt 3.2, 4.2, 4.13 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 27. februar 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård,
Martin Riber Sparre, Reidun Førde, Nina Fjeldheim

Kommentarer til denne saken