RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Erik Stephansen

Det store paradokset Jonas Gahr Støre

Mye kommer til å bli sagt om Jonas Gahr Støre denne helgen. En av de tingene han kommer til å bli kalt er "Den store kommunikator".

 

 


Jonas Gahr Støre ble først kjent som koffertbærer for Gro Harlem Brundtland, her på Fornebu i 1998 etter en tur til Algerie. Foto:Lise Åserud (NTB Scanpix)

Vi kommer også til å få høre den gamle betegnelsen "koffertbærer". Begge deler er fortjent, selv om sistnevnte rolle er lettest å dokumentere.

Jonas Gahr Støre var spesialrådgiver og ekspedisjonssjef ved statsministerens kontor i hele Gros periode fra 1990 til 1996, og fulgte med som stabssjef da landsmoderen ble leder av Verdens Helseorganisasjon i 1998. 

Betegnelsen "koffertbærer" blir av og til brukt nedsettende, men vær ikke i tvil: dette er den personen som står sjefen aller nærmest, og som nyter aller mest tillit.

Og mange kommer nok til å skrive om hvor mye Jonas lærte av Gro på 90-tallet. Men som kommunikatører er de to ganske ulike:

Gro ble ofte mobbet for sine innskutte bisetninger, og var noen ganger umulig å forstå. Legendarisk i så måte er Niels Chr. Geelmuydens intervju med henne i 1993,  som ble tatt opp på bånd og siden transkribert til Kapitals spalter pinlig nøyaktig.

Med alle sine ufullendte tankesprang og eh...er og øh...er framsto hun komplett og direkte latterlig uforståelig. Noe som igjen avstedkom atskillig temperament.

Rolige Jonas, derimot, fikk prisen som "Årets Kommunikator" allerede i 2006. I begrunnelsen skrev Norsk kommunikasjonsforening at han har en "imponerende evne til å skape forståelse, framstå trygg og alltid fokus på sak".

To år seinere fikk han Ukeavisen Ledelses pris for Godt Lederskap, og også her ble kommunikasjonsevnene framhevet.

Hva er det så som gjør ham så god?

For å finne svaret tror jeg vi må gå nesten 2500 år tilbake i historien.

Allerede ca år 350 før Kristus formulerte Aristoteles de tre hovedsøylene i all god retorikk: ethos, patos og logos.

Les mer om retorikk her: Læren om talekunst

Ethos betegner talerens egenskaper i seg selv, hvem han/hun egentlig er, og paradoksalt nok tror jeg dette er Jonas Gahr Støres sterkeste side.

Padadokset består i at Støre er rikmannssønnen som ble leder av Arbeiderpartiet.

Men samtidig er han en troverdig rikmannssønn. Vi vet at han som arvingen til Jøtul sitter på en kjempeformue, som siden er investert videre. Vi vet at han har gått på de fineste franske skoler, og at han som utenriksminister kunne boltre seg i de flotteste sirkler nærmest som en aristokrat.

Men selv om han i Det store intervjuet med Nettavisen i helga presiserer at han aller helst liker brødskive med brunost, har han aldri forsøkt å framstille seg som noe annet enn det han er. Han er hel ved.

Eller omformulert: Jonas Gahr Støre er den intellektuelle arvingen som rett og slett tenkte seg fram til at sosialdemokratiet er den beste styreformen for Norge og for verden. Det tror vi ham på.   

Les Det store intervjuet her: Jeg er ingen gåselever-sosialist

Når det gjelder patos derimot, er han mer dempet. Jonas Gahr Støre er ikke mannen for de store følelser. Han har ikke det voldsomme engasjementet som for eksempel Jens Stoltenberg kan vise. Men samtidig passer dette som hånd i hanske i rollen som Jonas.

Og på det logiske området er han eneren. Der kan han rolig og tilforlatelig forklare oss hvorfor det er slik, og ikke slik. Og hvorfor akkurat det argumentet blir slått ihjel av det den siste taleren akkurat sa.

Likevel: hvordan han vil framstå som statsministerkandidat ved neste valg, gjenstår å se. Etter åtte måneder som statsminister har Erna Solberg skaffet seg en bred, folkelig appell som Høyre ikke har hatt siden Erling Norvik. Også hun er troverdig i rollen sin.

Så skal vi med et ørlite understatement medgi at ikke alt dreier seg om retorikk og kommunikasjon heller. Politikk dreier seg jo også om hva politikerne gjør, og hvem du til syvende og sist er enig med.

 

 

 

 #politikk #arbeiderpartiet #jonasgahrstore #retorikk #landsmøte #erikstephansen #nettavisen