RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Erik Stephansen
Sist oppdatert:

Du bør ikke tirre opp vestlendingene, Erna

Denne gangen kan statsminister Erna Solberg møte sin bane. Enten må hun rydde opp i det miserable byråkratnavnet "Vestland", ellers så får hun vestlendingene på nakken.

Statsminister Erna Solberg (H) og ektemannen Sindre Finnes på valgkamptur på Vestlandet i fjor.
Statsminister Erna Solberg (H) og ektemannen Sindre Finnes på valgkamptur på Vestlandet i fjor. Foto: NTB scanpix

Kjære Erna, du kjenner din historie:

Det var vestlendinger som erobret Island, og som senere la ut på tokt mot Vinland. Det var en vestlending som grunnla Normandie.

Og det var jarlen på Giske som klipte håret til Harald Hårfagre da han hadde samlet Norge til ett rike. Uten Ragnvald Mørejarls støtte hadde nasjonen Norge aldri blitt noe av.

Derfor skal du ikke tulle med vestlendingene, Erna. Nå er halvparten av dem i ferd med å hisse seg opp. Årsaken er at noen vil knabbe navnet deres.

Eksempel på vestlending: Gange Rolf eller Rollo, grunnleggeren av Normandie.

Det kom overraskende på mange at regjeringen plutselig meldte at navnene på de nye, sammenslåtte regionene var bestemt. Blant de nye dukket plutselig Viken opp, og Innlandet. Og Vestland.

Det opprinnelige forslaget fra Hordaland og Sogn og Fjordane. Vestlandet, ble nærmest møtt med hån og latter. Det gikk nesten ikke an å ta alvorlig, forslaget var så sært at det ble vanskelig å argumentere saklig mot det.

Det gikk da ikke an å stjele et navn på denne måten?

Og siden Vestlandet var for tullete, fant noen byråkrater på at Vestland i ubestemt form var bedre. Nei, det er ikke det, Erna. Og etterhvert har motargumentene tårnet seg opp:

Det ene er rent følelsesmessig:

Det er greit at de som bor i Hordaland og Sogn og Fjordane gjerne vil kalle seg "vestlendinger" eller tilhøre en region kalt "Vestland".

Men alle i Rogaland og i Møre og Romsdal vil føle at noen har rappet identiteten deres. Både rogalendinger og sunnmøringer er definitivt vestlendinger, og bor på Vestlandet. At kommunalminister Monica Mæland tar vekk den bestemte formen, og kaller det Vestland og ikke Vestlandet, forandrer ikke på det.

Når du kommer kjørende fra Volda eller Sauda og møter skiltet "Vestland",  hvor var det da du kom fra? Betyr det at de som alltid har vært vestlendinger nå ikke er helt vestlendinger, bare nesten - eller noe helt annet?

Dette er slett ikke bagateller. Det er som om halvparten av trønderne ikke lenger skulle få være trøndere, fordi Trondheim plukket ut noen drabanter i sitt nære omland og begynte å kalle seg Trøndelag.

Så har vi det kulturelle: Plutselig er ikke en forfatter som Arne Garborg lenger fra Vestlandet. Heller ikke Ivar Aasen. Eller Vestlandlefsa. Eller Vestlandsfanden, for den del. 

En viktig grunn er også den som Yngve Flo, forsker ved Rokkansenteret i Bergen, presenterer i regionaviser som i Stavanger Aftenblad og Sunnmørsposten denne uka:

"Kva for eit vestland?"

Seinare i vår avgjer Stortinget namnet på det nye fylket av Hordaland og Sogn og Fjordane. Regjeringa innstiller no på Vestland, som oppstod som eit slags kompromiss etter at namnevalet Vestlandet møtte sterke protestar. Men ingen skal la seg lure av lausbarten.

Navnevalget undergraver selve det norske språket, det viktigste vi har for å kommunisere og forstå hverandre. Språkets fremste målsetting er at det skal være presist, at vi så raskt som mulig forstår hva avsenderen mener.

Han viser til at begrepet Vestlandet og "vestlending" blir brukt svært mye, et søk i avisdatabasen Atekst viser at de blir brukt over 10 000 ganger årlig i lokale, regionale og nasjonale medier.

Hittil har alle forstått hva uttrykkene betyr, med det nye navnet vil vi med en gang måtte utrykke oss mer omstendelig. Det vil oppstå forvirring: Hvilket "vestland" er det snakk om? Snakker du om den nye fylket - eller regionen der vestlendingene bor? Hvem sitter på "vestlandsbenken" på Stortinget?

Dermed vil navnet "Vestland" på halve Vestlandet også undergrave offisiell norsk språkpolitikk, der nettopp "klarspråk" er det ledende prinsippet. Offentlige organ skal uttrykke seg klart og tydelig, heter det slik at alle forstår hva som blir ment.

Så, som siste spiker i kista, kommer også juristene på banen: Å vedta et slikt navn uten å sende det ut på høring er direkte i strid med loven, sier jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Universitetet i Oslo, og får støtte av professor emeritus Jan Fridtjof Bernt ved Universitetet i Bergen.

Kommunalminister Monica Mæland forsvarer seg med at Språkrådet er blitt hørt, men det er en tilsnikelse. Rådet fra rådet var jo et klinkende klart nei.

Eller som sjefredaktør Lars Helle i Aftenbladet sier det: Rådet er hørt, men ikke hørt på.

Eksempel på vestlending: Mannen som klipte Harald Hårfagre.

Tvert om har Språkrådet gitt en klar anbefaling om ikke å bruke Vestlandet som navn, nettopp fordi det omfatter bare halve landsdelen.

Språkrådet anbefalte i stedet Bjørgvin eller Bergenhus, som begge er historiske betegnelser for enten bispedømmet eller amtet, med røtter flere hundre år tilbake i tid. Eller det rettslige Gulating, med røtter helt tilbake til vikingene.

Hovedproblemet til Monica Mæland og resten av regjeringen er at de bare har lyttet til fylkespolitikerne og byråkratene i de to fylkene som omfattes av sammenslåingen.

Det må være åpenbart at det kan ikke være de som bestemmer navnet, når det også er betegnelsen på naboene i nord og sør.

Kong Haakon ble folkekonge da han proklamerte at han også var kommunistenes konge. På samme måte må regjeringen forstå at de er regjering for hele Vestlandet, ikke bare de som har gått med på regjeringens noe uferdige reform.

Så kjære statsminister:

Du er fra Vestlandet selv, så dette skjønner du. Du er til og med gift med en sunnmøring. Denne gangen må du lytte til Sindre, Erna.