*Nettavisen* Nyheter.

Fremskrittspartiet som Nobel-forbilde

Asle Toje ved utdelingen av Nobels fredspris i 2016. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Fremskrittspartiet har utpekt forskningsdirektør Asle Toje som "sin" representant i Nobelkomiteen. Det er forbilledlig.

For ikke lenge siden red en farse over landet:

Fremskrittspartiet ville gi plass til Carl I. Hagen i den prestisjetunge komiteen. Et på alle måter uheldig valg. Han ville knytte Nobelkomiteen altfor nær et av regjeringspartiene. Han var sittende vararepresentant på Stortinget. Og han var Carl I. Hagen.

Skikken med at partiene får peke ut "sine" kandidater til Norges mest kjente komite er like gammel som den er uheldig. Forslaget om Hagen gjorde dette svært tydelig, og ble stoppet av de andre partiene.

Dermed innså plutselig "alle" behovet for nye regler, uten at de andre partiene var noe bedre. Senterpartiet har utpekt Anne Enger, sin tidligere partileder. Høyre har satt inn Kristin Clemet, en av Høyres mest profilerte tidligere statsråder.

Begge disse er dyktige folk, men de får ikke akkurat resten av verden til å nikke anerkjennende til den "uavhengige" Nobelkomiteen.

Venstre og SV derimot, valgte Sofie Høgestøl og Inger Skjelsbæk som sine vararepresentanter. Ingen av disse er profilerte politikere, men ikke akkurat mindre faglig anerkjent av den grunn. Høgestøl er stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter. Skjelsbæk er voldsforsker ved Psykologisk institutt.

At nå også Fremskrittspartiet går den "faglige" veien, er strategisk godt tenkt.

Ikke bare er nåværende forskningsdirektør ved Nobelinstituttet svært kvalifisert til å sitte i komiteen.

Valget kan i neste omgang tvinge de andre partiene til å endelig avslutte Nobelkomiteens rolle som siste havn for "fortjente" politikere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.