RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Erik Stephansen
Sist oppdatert:

Frykter manglende rettssikkerhet i metoo-sakene

Nå kommer blåmandagen etter metoo. Advokatforeningen er blant dem som advarer mot manglende rettssikkerhet i regjeringens  hasteforslag fra i sommer.

HASTEFORSLAG: Advokatforeningen advarer mot manglende rettssikkerhet i regjeringens forlag mot seksuell trakassering i arbeidslivet.
HASTEFORSLAG: Advokatforeningen advarer mot manglende rettssikkerhet i regjeringens forlag mot seksuell trakassering i arbeidslivet. (Colourbox)

Egentlig har det vært ventet lenge: 

Få kampanjer har blitt mottatt med mer entusiasme enn #metoo-kampanjen i fjor høst. Verden over ble seksuell trakassering satt på dagsorden, og mange mektige menn satt ribbet og æreløse tilbake. 

Men som alltid, medaljen har også en bakside. 

I Sverige er Uppdrag granskning-journalisten Lina Makboul nettopp nominert til årets journalist i Europa etter hennes dokumentar om den skandaløse behandlingen av den tidligere Aftonbladet-medarbeideren Fredrik Virtanen. 

I dokumentaren viser hun hvordan flere etablerte medier kastet alle krav om balanse og saklighet overbord, og presenterte grove feil i et klima der journalister ble aktivister, og presseetikken måtte vike for pøbelmentaliteten på sosiale medier.

Uppdrag gransknings reporter Lina Makboul nominerad till årets journalist i Europa

Lina Makboul är en av 26 europeiska journalister som har chans att vinna priset för årets journalist i Europa som delas ut i Berlin 19 oktober. Under året har hon arbetat med det uppmärksammade programmet #metoo och Fredrik Virtanen. - Jag är så himla stolt över den här nomineringen, säger hon.

I ettertid er en rekke svenske medier felt i Pressens opinionsnemd (tilsvarende PFU) for sine artikler om Virtanen og andre kjente profiler. 

Denne uka ble det også kjent at Fredrik Virtanen gir ut bok om sine opplevelser, på det norske forlaget Gloria. 

Ennå har ingen gravende journalister tatt for seg alle sidene av den  norske Giske-saken, men på et annet kjent område har aktivisten Eline Lund Fjæren rykket ut og erklært at "feminismen og metoo-bevegelsen har gått for langt".

Hun var selv med på å offentliggjøre de mye omtalte sexmeldingene fra den nå oppsagte professoren i Stavanger, men sa til Morgenbladet for en uke siden at hun er "drittlei feminismen" og de harde frontene, og at vi er kommet til "etterpåklokskapens tid".

Og denne uka ble det kjent at Advokatforeningen, sammen med Justisdepartementet (!) og arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Spekter og Virke, har tildels kraftige innvendinger mot regjeringens "hasteforslag" om seksuell trakassering. 

Høringsfristen gikk ut denne uka, og høringssvarene kan du lese her.

Forslaget om et juridisk "lavterskeltilbud" fra barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) bar tydelig preg av et akutt handlingsbehov i sommer.

I sommer var ettertankens lys ennå ikke slått inn i kontorene til barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.  

Kort fortalt innebar forslaget at den såkalte Diskrimineringsnemnda, som i dag kan behandle beskyldninger om diskriminering på bakgrunn av hudfarge eller kjønn, nå også skal avgjøre saker om seksuell trakassering.

Det er dette det nå reageres relativt kraftig på. Årsaken er at bevissituasjonen oftere er vanskeligere i saker om seksuell trakassering, og at vurderingene ofte er subjektive. Det kan derfor være reell fare for justismord. 

Særlig etterlyser arbeidsgiverorganisasjonene og Advokatforeningen  partenes rett til kontradiksjon, og savner muligheten til krysseksaminasjon av vitner. 

Anne Turid Wikdahl

- Vi er bekymret for at noen kan bli urettmessig dømt (...) Seksuell trakassering er en veldig tung anklage å få mot seg, og man må få mulighet til å forsvare seg på en ordentlig måte, sier for eksempel arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl til avisa Klassekampen i dag torsdag.

Advokatforeningen ved sin leder Jens Johan Hjort (tidligere Høyre-ordfører i Tromsø) peker også på at kravene til skyld er lavere enn etter de alminnelige erstatningsreglene, og at det derfor kan bli altfor "lett" å dømme noen som skyldige. 

Reaksjonene på lovforslaget viser etter min mening at regjeringens lovforslag fra juli i år var forhastet.

Den entusiastiske gløden etter de vellykkede metoo-kampanjene hang tydeligvis fortsatt igjen, og ettertankens lys hadde ennå ikke slått inn i kontorene til Barne- og likestillingsdepartementet. 

Derfor er tiden nå kommet for å tenke seg om.