RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Erik Stephansen

Informasjon, informasjon, informasjon!

 

Bilder som dette kan skape panikk, og må følges opp med fakta. Foto: Abbas Dulleh (AP/NTB Scanpix)

I formiddag landet ebola i Norge, og brått er situasjonen en annen.

Mens vi hittil har observert fortvilte afrikanere slåss mot en nærmest uvirkelig sykdom med Svartedauen-liknende dimensjoner i Afrika, er den plutselig kommet veldig nær.

En kvinnelig feltarbeider utsendt av Leger uten grenser er smittet av det fryktede viruset, og vil få behandling ved Ullevål sykehus i Oslo. Her vil hun forhåpentligvis få den aller beste behandling, slik at hun blir frisk igjen.

I en slik situasjon er det alltid fare for panikk. Både hos folk flest, som av naturlige grunner er redde. Og hos oss i pressen, som av og til har en tendens til å hausse opp ting til større proporsjoner enn det egentlig har.

Nå er antakelig situasjonen alvorlig nok i seg selv, og da er det tre ting som gjelder: Informasjon, informasjon og informasjon.

De fleste mennesker er rasjonelle og treffer stort sett fornuftige valg - dersom vi har tilstrekkelige kunnskaper om spørsmålene vi skal ta stilling til. I de fattigste landene i Vest-Afrika, med stor analfabetisme og tro på overnaturlige krefter, er det mange myter om den skrekkelige sykdommen.

Mangel på informasjon er den aller beste grobunnen for at disse mytene skal få spre seg - også her i Norge. Derfor må alle ansvarlige parter gjøre sitt ytterste for å komme ut med all den kunnskapen som finnes på området: 

Hvordan har den norske kvinnen blitt smittet? Hvorfor ble hun smittet, til tross for de strenge sikkerhetsrutinene? Er det fare for at viruset oppfører seg annerledes her i Norden enn i Afrika? Hvilken behandling får vi her i Norge, til forskjell fra i Afrika? Hvor stor vil dødeligheten være her?

Les også: Viruset kan forandre verdenshistorien

Og her må myndighetene ikke være redde for å søke råd hos de ellers så utskjelte kommunikasjonsbyåene. Dette er nemlig en situasjon der de virkelig kan komme til sin rett.

Byråer som Gambit, First House, Burson-Marsteller og Geelmuyden.Kiese består nemlig ikke bare av avdankede politikere. Her finnes fagfolk som er eksperter på kampanjer, og folk som er eksperter på helseinformasjon. Og her finnes folk som kan overbevise myndighetene om at for mye informasjon er svært mye bedre enn for lite informasjon.    

Forhåpentligvis har den vestlige verden lært av aids-epidemien. Den kom også fra Afrika, og var også i stor grad preget av myter og uvitenhet da den tok av i Norge 80-tallet. 

Slike myter og uvitenhet skapte ikke bare tilløp til panikk i befolkningen. De skapte også helt unødige lidelser for de som var rammet. Dette må og kan vi unngå i dag.

Men da må norske helsemyndigheter og norske medier spille på lag:

Myndigheter og medisinske eksperter må være åpne og ærlige, og legge fram alle fakta - også de som eventuelt kan skape frykt. Dette innebærer også å være ærlige på det de eventuelt ikke vet. Det øker troverdigheten.

Og vi i mediene må være tilstrekkelig saklige, stille alle de kritiske spørsmålene som er nødvendig, men samtidig passe på å ikke hause opp ebola til mytiske dimensjoner. 

Vi fikk kontroll med aids til slutt. Vi får sette vårt håp til at moderne legevitenskap klarer det denne gangen også.  

 

 

 

#ebola #aids #helsedirektoratet #nettavisen #erikstephansen