Gå til sidens hovedinnhold

Ingen skal skremmes til taushet

Denne uka langet statsminister Erna Solberg  ut mot den ekstreme høyresiden som forsøkte å skremme Sumaya Jirde Ali til taushet. Det er bra og nødvendig.

Samtidig er det viktig å holde tunga beint i munnen slik at vi ikke også skremmer moderate stemmer fra å ytre seg.

Eller som avisa Nordlys sier det på lederplass: suger luften sakte ut av sentrum i norsk politikk (se under).

Få har møtt så mye trusler og ukvemsord som den prisbelønte samfunnsdebattanten og forfatteren Sumaya Jirde Ali. Særlig har nettstedet Resett utmerket seg negativt, der redaktør Helge Lurås har sluppet gjennom grov hets.

At en ansvarlig redaktør med viten og vilje slipper gjennom slikt, er for meg uforståelig. Det er samtidig et paradoks at slike nettsteder ønsker å bli vurdert av Pressens faglige utvalg.

LES OGSÅ: Spetalen selger seg ut av Resett

Det Lurås og haterne oppnår, er utelukkende å polarisere debatten. Det tjener de på. Samtidig mobiliserer de alle dem gjerne vil støtte Sumaya – jeg har lyst til å si heldigvis.

I gårsdagens 8. marstog var det mange som bar bilder av henne i solidaritet, fordi de i likhet med Erna Solberg finner det avskyelig at enkelte forsøker å tvinge andre - særlig minoriteter - til taushet på denne måten.

Trusler kan vi som sivilisert samfunn rett og slett ikke akseptere.

Særlig har jeg sansen for denne observasjonen fra Solberg, som hun delte med leserne av Klassekampen tidligere denne uka:

«Negativ sosial kontroll er alltid uakseptabelt. Det er et paradoks at norske mannfolk/menn som klager over æreskulturen i innvanderermiljøer, utøver en minst like streng sosial kontroll – bare med andre virkemidler.»

Men som så ofte før - vi må holde tunga beint i munnen:

I debattene som raser på nettet er det mange som slår all kritikk av Sumaya i hartkorn med gørret ute på ytterste fløy.

Det blir galt. Kritikk av Sumayas meninger er ikke hatefullt. Å være uenig med henne er ikke hets. Tvert om er saklig kritikk å ta noen på alvor.

Ett eksempel er Nettavisen-blogger George Gooding, som i forbindelse med at Sumaya fikk Zola-prisen for over en måned siden, var kritisk til noen av utsagnene hennes. Han kalte henne «godrasist», fordi hun etter hans mening uttrykte omvendt rasisme mot hvite. En slags «rasisme i det godes tjeneste» - fordi hun etter hans mening beskylder alle nordmenn for diskriminering.

Du kan godt være uenig med Gooding. Men du kan ikke slå denne kritikken i hartkorn med hets og drapstrusler.

Du kan heller ikke gjøre som Antirasistisk Senter og Rune Berglund Steen, å hevde at siden bloggen til Gooding er blitt delt på Resett og andre innvandringsfiendtlige nettsteder, så er Gooding medansvarlig for å legitimere hat og trusler.

Det bærer rett og slett galt av sted. Da vil jo ingen kunne kritisere noen, i frykt for at enkelte skal «bruke det» til noe som ligger helt utenfor deres kontroll.

Også harselas er å ta noen på alvor. Et eksempel på det er tegner Karine Haaland, som med sin karikatur av Sumaya gikk til angrep på de av tilhengerne hennes som etter Haalands mening skyver Sumaya foran seg.

Som ifølge Haaland bruker 20-åringen til å si ting de ikke våger å si selv.

Mange store norske aviser bringer karikaturtegninger hver eneste dag. Å bli karikert av en tegner er ikke hatefullt. Det er ikke hets. Det er tvert om å bli regnet som fullverdig debattant. Det er å bli inkludert.

Du kan godt være uenig med Haaland. Du kan til og med mene at tegningen hennes er slem. Karikaturtegninger er ofte det. Men harselas kan ikke sammenliknes med drapstrusler.

Tenk deg Otto Jespersens harselas med Bondevik eller norske prester for 15 år siden. Skulle Jespersen stå ansvarlig om de mottok trusler fra en eller annen lunatic?

Men Sumaya var i en sårbar situasjon, sier du kanskje. Hun gikk allerede med voldsalarm. Da burde vi ta særskilte hensyn, og ikke helle bensin på bålet.

Også Vebjørn Selbekk i den kristne avisa Dagen var sårbar under den store karikaturstriden for snart 12 år siden. Også han sto alene, gikk med voldsalarm og hadde politibeskyttelse, og var utsatt for alvorlige trusler fra grupper som var fullt kapable til å sette truslene ut i livet.

Han ble møtt med seriøs kritikk fra mange hold, blant annet fra utenriksminister Jonas Gahr Støre, fordi han hadde satt karikaturtegningene på trykk.

Selbekk ble ikke skjermet. Selvfølgelig ikke. Han var en naturlig del av en løpende debatt. Ingen hevdet at kritikerne hans var ansvarlige for å "legitimere hat og trusler" fra ytterliggående islamister.

Igjen:

Å møte Sumaya med saklig kritikk – eller til og med harselas – er ikke hatefullt. Det er å ta henne på alvor. Det motsatte kan til og med være «the racism of low expectations» -at enkelte grupper er så svake at de ikke kan behandles som likeverdige.

Vi kan like gjerne argumentere tvert om:

Hvis vi skremmer de normale ytringene til taushet, overlater vi arenaen til Resett og det såkalte alt-right og de mest ytterliggående - på begge sider. Om vi stempler saklige kritikere som hatefulle, risikerer vi å skremme vekk dem. Da vil folk kvie seg for å gå inn i debatten - noe mange allerede gjør.

Som Nordlys ganske presist formulerer det i en leder tidligere denne uka:

«Den identitetspolitiske venstresiden har en tendens til å plassere folk som snakker fra et ståsted i et liberalt sentrum, i samme bås som Resett. Noe som kan få stadig flere moderate stemmer til å vegre seg mot å ytre seg. Og slik suges luften sakte ut av rommet i midten - og sentrum - i norsk politikk. Mens ytterfløyene styrker seg."

Eller som Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund og spaltist i Vårt Land, sa det på twitter:

«Hadde jeg vært alt-right, ville jeg elsket de som prøvde å klistre vanlige høyresidefolk til bevegelsen min. Og slik fått alt-right til å fremstå som mektig og mainstream i stedet for den samlingen av marginale raringer den er».

Det er viktig å stoppe de hatefulle ytringene mot Sumaya. Det er viktig for demokratiet at hun får ytre seg akkurat som hun vil.

Men samtidig må vi passe på så vi ikke stigmatiserer helt legitime synspunkter i en normal debatt.

Det er det bare ytterfløyene som tjener på.


PS: Innlegget er endret etter at jeg ble gjort oppmerksom på at hatmeldingen jeg siterte IKKE var en forhåndsgodkjent kommentar hos Resett, men fra nettstedets Facebook-side. Rett skal være rett.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken