RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Erik Stephansen

Ingen Snowden bak betalingsmur

- Vi kommer ikke til å innføre noen betalingsmur. Etter nøye overveielser er vi kommet til at prinsippet om åpenhet er helt avgjørende for oss. Hadde vi ikke hatt dette prinsippet, ville ikke folk som Edward Snowden kommet til oss, sier David Pemsel i The Guardian.

 

Edward Snowden ville ikke gått til The Guardian om de hadde hatt betalingsmur.

David Pemsel er sjef for utviklings- og innovasjonsavdelingen i den britiske kvalitetsavisen The Guardian, og bruker Snowden-saken som eksempel på en type journalistikk som nærmest er avhengig av den nye, digitale åpenheten.

- De nye generasjonene krever åpenhet både når det gjelder teknologiske løsninger og publisering, mener han.

Som kjent er det The Guardian som har vært hovedformidleren av lekkasjene fra mannen som i dag fremdeles oppholder seg i eksil et sted i Russland.

Det er også Guardian som står fremst i det juridiske bikkjeslagsmålet mot britiske og amerikanske myndigheter, som fremdeles forsøker å kriminalisere mediene som gjorde lekkasjene mulig.

Denne uka arrangeres The Guardian Changing Media Summit 2014 i London. Ett av de sentrale temaene er brennaktuelt også for oss her i Norge:

Hvordan skal kvalitetsjournalistikk finansieres i framtida?

Seinest i dag kom nyheten om at Dagens Næringsliv innfører betalingsmur på mesteparaten av stoffet sitt. Ordningene har ulike navn og fasonger, men tidligere har også VG, Dagbladet, Aftenposten og de fleste regionavisene gjort det samme.

Og i debatten her hjemme ligger det et slags merkelig bakteppe om at det bare er de betalte mediene som kan lage journalistikk av høy kvalitet, altså de som tar betalt av leserne i form av abonnement eller løssalg. Så tungt er dette teppet å dra til side, at det i dag bare er betalte medier som kan motta pressestøtte.

Historisk går det an å forstå hvorfor det er slik:

De fleste norske aviser ble stiftet for å fremme synet til et parti eller en interessegruppe. Flesteparten av de som betalte abonnement delte dette grunnsynet, og var dermed med og støttet en god sak samtidig som de fikk sin daglige dose godt stoff.

Men hvem har sagt at det trenger å være slik i framtida?

Ingen vil betvile at The Guardian driver solid kvalitetsjournalisitkk på nett. Men den skal altså fortsette å være gratis.

Også The Huffington Post i New York er et "nytt" medium som rokker ved gamle oppfatninger. Huffington er en kraftfull blanding av blogg og journalistikk som inspirerer journalister over hele verden. Også denne journalistikken er gratis - for leseren. Men den blir selvsagt finansiert - av annonsørene.

Og hvorfor skal ikke en miks av meninger og nyheter skape journalistikk som er fullt på høyde med den i de tradisjonelle mediene?

- Vi møter annonsører som sier at de kunne gått inn på de største tv-stasjonene og kjøpt millioner av seere. Men det er ikke mange lesere de vil ha, de vil ha engasjerte lesere, sier CEO Jimmy Maymann i Huffington Post.

Han er kritisk til myndigheter som i høytidsstemte taler gjerne ønsker nyskaping og innovasjon, men som i praksis favoriserer gårsdagens løsninger.

Her hjemme er kulturminister Thorhild Widvey allerede i full gang med å se på nye ordninger for pressestøtten. Departementet snuser også på incentiver som kan fremme gravende/undersøkende journalistikk i en tid der de store mediene selv mener de er i en slags betalingskrise.

Vi får håpe at departementet er på lag med framtida, ikke fortida.