RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Erik Stephansen
Sist oppdatert:

Nå vil også Arbeiderpartiet hjelpe dem der de er

Litt flåsete kan du si at nå skal også Arbeiderpartiet "hjelpe dem der de er". Jeg mener vi bør ta partiet på alvor.

 Masud Gharahkhani har vært leder av Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg. Om han får med seg resten av partiet, gjenstår å se.
 Masud Gharahkhani har vært leder av Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg. Om han får med seg resten av partiet, gjenstår å se. Foto: Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg la i går fram sin innstilling. Detaljene i forslaget kan du lese mer om her

Jeg synes særlig to punkter i forslaget er spennende:

Det første er prinsippet om å «hjelpe dem der de er». Utvalget foreslår en pott på 5 milliarder kroner til dette formålet, som skal gå til direkte finansiering av flyktningeleire eller annen bistand i nærområdene.

Dette ligner veldig på det som Frp har foreslått i mange år - og som partiet er blitt latterliggjort og hånet for, selv om det er åpenbart fornuftig.

Anslag viser at hjelp i nærområdene er 10-15 ganger mer effektivt enn å bruke de samme ressursene her hjemme. Slik anslag kan sikkert diskuteres.

Men kritikken mot Frp har i hovedsak gått på at partiet i liten grad har vist vilje til å sette penger bak ønsket om å hjelpe dem der - og ikke her. En konkret budsjettpost kan være en anledning for partiet å vise at det mener alvor.

En kritisk innvending til Ap-utvalget er likevel at det fortsatt er uklarhet om hvor mange av de 5 milliardene som er friske penger, og ikke bare omrokkeringer på andre budsjetter, u-hjelp og annet.

De har selvsagt også rett de som påpeker at det kan være vanskelig å få til gode samarbeidsavtaler med landene "der de er". Men det er vel ikke noe argument mot å prøve?

Det andre er prinsippet om å fastsette en totalkvote for hvor mange Norge ønsker å ta mot hvert år, og som omfatter både asylsøkere, kvoteflyktninger og familiegjenforeninger.

Heller ikke dette er genuint nytt, blant annet foreslo tankesmien Civita mye av det samme i notatet En bedre flyktingpolitikk like før jul.

Men Ap-utvalgets forslag blir ikke dårligere av den grunn. Både tallet på innvilgede asylsøknader og kvoteflyktninger er kraftig redusert siste åra, mens den store massen nå er familiegjenforeninger -med opp mot 15 - 20.000 personer årlig.

Det er særlig den siste gruppen utvalget ønsker å begrense, særlig ved at kvoteflyktninger skal avklare eventuelle familiegjenforeninger før ankomst til Norge.

Det er mange fordeler med en fastsatt netto-kvote. En av dem er at vi kanskje kan få tilbake ekte diskusjoner på asyl- og flyktningefeltet - ikke bare utskjellinger og symbolpolitikk.

For det første må vi bli enige om hvor stor kvoten skal være, hvor mange vi tror vi kan ta i mot, hvilket antall som er bærekraftig.

Deretter, uansett om tallet er 5 eller 15 eller 35 tusen flyktninger, må vi ta den viktige diskusjonen om hvem vi først og fremst ønsker å hjelpe.

Ønsker vi å hjelpe en småbarnsfamilie i en flyktningeleir, eller en ung mann som akkurat har kommet seg over Middelhavet? Eller vil vi prioritere familien til flyktninger som allerede er kommet hit?

Slike diskusjoner er vanskelige. Desto viktigere er det at vi tar dem.

Likevel: Etter å sett Dagsnytt18 i kveld er jeg redd debatten i dagene og ukene som kommer vil bli forutsigbar. Innad i Arbeiderpartiet vil mange henge seg opp i detaljer, og mange vil være opptatt av symbolpolitikk eller om dette er en innstramming eller en liberalisering.

I andre partier vil de fleste være opptatt av "hva var det vi sa" eller "her er det da ikke noe nytt" eller noe annet de kan vinne poenger på.

Mens de virkelig gode politikerne - uansett parti - vil lete etter ting de kan bruke for å komme nærmere en løsning på en av vår tids største utfordringer.