RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Erik Stephansen

Selvpisking som redaktør-underholdning

 

Kjetil Rolness fikk rollen som hoffnarr - han som hjelper til med litt kollektiv selvpisking.

 

Det kunne blitt bra:

Framfor 120 norske redaktører ble sosiolog og forfatter Kjetil Rolness invitert til å «sparke høyt og høylydt mot politisk korrekthet og forutsigbare redaktører" på høstmøtet til Norsk Redaktørforeningen i dag..

Bakgrunnen er selvsagt at han er en av de få som har våget å være en slags kritiker: Først tok han Human Rights Service i forsvar i artikkelen Hatet mot Hege, deretter mente han (forøvrig i likhet med denne skribent) at Halvor Foslis bok "Fremmed i eget land" var ganske viktig.

I det store og hele hevdet Rolnes at norsk presse kan ikke, vil ikke, tør ikke skrive om fakta i flyktninge- og innvandringsdebatten. Jeg skal nøye meg med hans ene eksempel:

I oktober arrangerte Norges Unge Muslimer (NUM) i Rabita-moskeen en konferanse på Kuben videregående skole i Oslo. En av innlederne var den amerikanske shariaforkjemperen Kamal El-Mekki, en muslimsk hard-liner av saudi-arabisk type som er for både steining, slaveri og avkapping av hender.    

Hvem ropte alarm? 

Ikke VG. Ikke Aftenposten. Ikke NRK eller TV 2. Ikke Nettavisen heller, for den saks skyld. Vi sov i timen sammen med de andre.

Men altså Human Rights Service (HRS). Som etter hvert også klarte å stoppe den ekstreme imamen fra å komme til skolen.  

- Det er jo en skandale at dette skulle skje på en norsk skole, mente Rolness, og lurte på hva som hadde skjedd hvis en mørkemann av samme kristne kaliber skulle opptre på en norsk skole foran påvirkelige ungdommer.

Rolness mente det hadde blitt ramaskrik, og jeg er tilbøyelig til å være enig.

Jeg er også enig med noen av hans forklaringer på hvorfor det er slik: At vi er redde for å hause opp fordommer mot islam, at mange journalister er gode mennesker som ikke vil skape hat mot innvandrere, at vi er redde for å fyre opp ekstremistene, eller at vi lider av berøringsangst mot for eksempel HRS..

Antakelig er det mange andre grunner også. Men dette fikk redaktørene dessverre aldri tid til å diskutere.

I stedet gikk programmet raskt videre til alle skrytehistoriene, der ikke minst Vårt Land-redaktør Magne Henriksen fikk fortelle om den flotte kampanjen tilfluktshjem.no - en serie om nordmenn som fortjentsfult vil åpne sine hjem for flyktningene og deres historier.

Men heller ikke da redaktør Helge Øgrim fra fagbladet Journalisten stille spørsmål om Vårt Land-redaktøren virkelig troddealle de oppsiktsvekkende flyktninghistoriene, var det tid på timeplanen.

For det var ikke dette redaktørene skulle debattere i dag. Les Øgrims kommenter om godtroende asyljournalistikk her.

Så kan man jo alltids unnskylde seg med at noen ganger blir innledere mer aktuelle enn man hadde tenkt på forhånd. Eller mer sannsynlig, at Rolness egentlig var tenkt som et slags underholdningsinnslag:

Et innslag mest kjent fra julebordene, av type offentlig selvpisking - der deltakerne får seg noen ordentlige grøss og freske fraspark til juleribba, slik at de etterpå kan nikke megetsigende om den innleide provokatøren at "der tok han oss på kornet, han har jo noen poenger, hø hø". 

Jeg mener det er uheldig å behandle debatten om norsk flyktninge- og innvandringsjournalistikk slik. Jeg er ikke av dem som mener at norsk journalistikk på dette området er ille. Den er for eksempel mye verre i Sverige. Men vi har noen klare forbedringspunkter.

Jeg tror for eksempel at noe av den velmenende journalistikken virker mot sin hensikt.

Og hvis vi ikke kan diskutere det på et møte i Norsk Redaktørforening, hvor skal vi diskutere det da?

 

#meder #innvandring #flyktningedebatt #Redaktørforeningen #Nettavisen #ErikStephansen #