Smakløs Northug. Smakløs mediestrategi.

 


Koseligere kan det knapt bli hjemme hos the Northugs. Cover fra boka.

I dag kom boka om fyllekjøringen til Petter Northug tidligere i år. Det vil si; den handler visst ikke så mye om fyllekjøring.

"Northug. En familiehistorie" heter boka, som er skrevet av Sverre M. Nyrønning. Her står vår alles kjære Petter smilende på omslaget, et omslag stappfult av symboler og mening:

Selvsagt har Petter'n strikkegenser på seg. I handa holder han et tindrende lys opp mot mørket, en gammeldags parafinlampe som kan vise vei gjennom den svarteste skog. I bakgrunnen: det koselige familehuset til the Northugs pyntet til fest, med grønne plantedekorasjoner og tente stearinlys mot hvit snø.

Kanskje er det selveste julaften. Og på tunet; en "åpen og ærlig" Petter som ser rett mot deg. Selvsagt med det velkjente glimtet i øyet som liksom sier velkommen til gards, nå skal vi jammen ha det koselig, sjø!

Er det bare jeg som synes det er bittelitt usmakelig?

I boka kommer det fram at Petter Northug hadde 1,65 i promille den kvelden han smalt inn i en rundkjøring i 90 km i timen på Byåsen i Trondheim og stakk av fra totalvraket Audi og en skadet kamerat.

Les mer her: Northug hadde 1,65 i promille

Det er ganske mye. Da er du ganske full. Og det høye promillenivået slippes behendig løs i mediene like før straffesaken kommer opp i Sør-Trøndelag tingrett.

For selvsagt er dette snakk om mediehåndtering. I boka kommer det fram hvordan en anonym kriseekspert ga rådet om hvordan Northug måtte stå fram og angre sine synder der han satt i skogen over svenskegrensa og slikket sine sår like etter smellet.

I tre utvalgte medier fikk vi så den tårevåte versjonen om hva som hendte. Om hvordan han angret. Om hvor forferdelig han hadde det inni seg. Om karrieren som nå kanskje var lagt i grus. I ettertid var flere av de såkalte omdømmeekspertene ute og berømmet managementet for god håndtering.

I boka får vi en litt annen historie. Her forteller godgutten at politiets glattcelle var reneste oppturen:

"Glattcellen var trivelig, med en god madrass og et varmt pledd. Jeg følte meg på ingen måte innestengt, betjentene var hyggelige; kort sagt, jeg trivdes og kunne gjerne vært der lenger."

Neimen så koselig da!

Og i en kommentar til boka ser det jammen ut til at vår alles skihelt har klart å kvitte seg med alle vonde tanker:

"Konsentrasjonen min dreier seg om trening og restitusjon, slik at jeg kan reise kjerringa under VM i Falun. Jeg er ingen stor bokleser, men denne skal jeg selvsagt lese. Den handler jo om familien min, selve grunnmuren i livet."

Mediestrategien i dag har åpenbart vært å pakke det høye promillenivået inn i en saus av familieverdier og nordmenns største svakhet: folk som kan gå fort på ski, og som kanskje kan berge vår ære og stolthet i et kommende mesterskap

Hittil ser det ut som om mediene har slukt agnet med søkke og snøre. Allerede nå snakkes det håpefullt om at Petter'n kanskje kan sone med fotlenke. Da kan han jo kanskje til og med trene som før, for å gå på ski er jo jobben hans!

Jeg håper og tror at denne mediestrategien mislykkes. For saken handler ikke om stakkars Petter'n og hvordan familien Northug har støttet godgutten sin i en vanskelig tid.

Saken handler om noe så usexy som fyllekjøring. Om hvordan tullingen Northug bokstavelig talt veivet rundt i bygatene med et drapsvåpen på over et tonn. Der resultatet like gjerne kunne blitt at han meide ned en gruppe fotgjengere - kanskje du og jeg - på vei hjem fra byen.

Og den handler om å forlate en kamerat. Kanskje i hjelpeløs tilstand, noe retten også må ta stilling til. I så fall har det en strafferamme på tre års fengsel.

Jeg synes at vi i mediene bør ha fokus der. Likhet for loven er et grunnleggende prinsipp i det norske rettssystemet. Da bør vi ikke la oss blende av dyktige mediestrateger og en fyr som er god å gå på ski.

#Northug #Skiforbundet #Coop #Audi #Nettavisen #ErikStephansen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.