RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Erik Stephansen

Systematiske skjevheter i Oslo-skolen


 

Kartet som Nettavisen har laget viser et markant skille mellom øst og vest.

I går ble noen av resultatene fra de nasjonale skoleprøvene offentliggjort, og igjen kommer de sedvanlige reaksjonene -  fra både skolefolk og andre:

Det er galt å offentliggjøre, fordi det brukes bare til uheldig konkurranse skolene mellom. Det skaper dårlig omdømme for skoler som sliter hardt fra før.

Og det er galt å måle, fordi det bare blir uheldig fokus på karakterer, ikke på andre, mer menneskelige verdier. 

 "Ja, nå tar de seg sikkert ordentlig sammen, de skolene som kommer dårligst ut", blir det sagt sarkastisk på Twitter, og jeg er enig: Det finnes gode argumenter for å ikke offentliggjøre resultatene. Men argumentene for å offentliggjøre er bedre.

For det første har vi de prinsipielle begrunnelsene:

(fortsetter under bildet)

 

Skolebyråd Anniken Hauglie (H) styrer en skole delt mellom øst og vest. Foto: Høyre

Det er viktig å måle. Ellers vet vi ikke hva vi snakker om. Kunnskap er aldri av det onde.

Og det er viktig å offentliggjøre. En opplyst debatt er bedre enn en uopplyst debatt. Hvis rektorer og skolefolk skal vite, må foreldre og elever få vite.

Så er det selvsagt riktig at prøvene ikke måler hvor god elevene er blitt til å samarbeide. Eller hvilke sosiale egenskaper de har. Men vi vet om den svakheten. Den kan vi ta høyde for.

Da jeg gikk på Nørvøy ungdomsskole i Ålesund en gang i forrige århundre, tenkte vi aldri på om Nørvøy var en god eller dårlig skole. Det var et spørsmål som aldri streifet oss. Vi gikk bare på skolen.

Heller ikke foreldrene våre vågde å tenke tanken. Lærerne var riktignok gode eller dårlige, basert på magefølelse eller rykter, men ikke skolene. Det fantes andre skoler, i andre bydeler og andre byer, men om de var bedre eller dårligere enn vår?

Det var rett og slett en utenkt tanke. Rektorene levde i en beskyttet tilværelse, nesten uten krav. Så lenge alt var noenlunde hyggelig, og ingen stakk hverandre med kniv eller sniffet for mye lim på sløyden, så var det greit.  

Nå er bevisstheten en annen. Vi kan rekke opp handa på FAU-møte og spørre rektor - hvorfor er elevene så dårlig i engelsk, og hva har du tenkt å gjøre med det?   

Og ikke minst - og her er vi ved den viktige politiske begrunnelsen:

Resultatene hjelper oss til å se systematiske skjevheter i for eksempel osloskolen.

Forskjellene kan du se her, i Nettavisens skolekart over Oslo.

Med ett blikk kan du se at skolene med resultat over gjennomsnittet ligger på vestkanten, mens de med resultat under snittet ligger på østkanten.

Hva har politikerne tenkt å gjøre med det? Kan vi som bor på østkanten finne oss i dette?

Byrådet gjør allerede noe, men tydeligvis ikke nok. Og hvorfor gjøres det ikke mer for å finne ut av årsakene?  Alle skjønner at innvandringen kan være noe av forklaringen. Det finnes også rikelig med historiske årsaker, men de forklarer antakelig ikke alt.

For ikke å snakke om landet som helhet, som vi skrev om i går:

Les: Resultater nasjonale prøver fylkesvis

Hva har nasjonale politikerne tenkt å gjøre med at Finnmark kommer så elendig ut? Og hva har finnmarkingene selv tenkt å gjøre med det? Har de tenkt å stå han av - og ta seg en tur på vidda eller på sjøen?  Eller har de tenkt å finne ut hva i all verden årsaken kan være?

Kunnskap er makt, og de nasjonale prøvene gir verdifull kunnskap om en del av skolehverdagen til barna våre. Ikke om alt, men en viktig del. Den kunnskapen må særlig folk som er opptatt av skolens ve og vel sørge for å bruke, ikke sutre over at enkelte skoler blir stigmatisert.

Dessuten: Det er resultatet som gjør at skolene eventuelt blir stigmatisert, ikke at resultatet blir funnet og offentliggjort.

 

 

 #skole #skolepolitikk #oslokommune #nettavisen #erikstephansen #