Blir lei hundesport

Jeg har drevet med hundesport og utstilling i mange år nå. I begynnelsen, før jeg lærte miljøet å kjenne, kunne jeg ikke tenke med en weekend uten hundeutstilling. Nå kan jeg tenke meg mye annet i helgene - rett og slett fordi miljøet er for dårlig. Og mye av skylda må man dessverre rette til hvordan hundesporten er organisert - og mangelen på integritet og troverdighet.

Jeg har i en årrekke drevet med trening av schæferhund og utstilling samt oppdrett av den samme rasen. For meg er schæferen den optimale hunderase: Sterk, lett-trent, tåler kulde, liker å jobbe - og en vanvittig god kompis. På det meste kunne jeg delta med fire-fem hunder på utstilling. Jeg koste livet av meg. Pr. dags dato har jeg ingen. Hvorfor? Fordi jeg er lei av det dårlige miljløet, hvordan hundesporten med dommerne i fokus er organisert - og ikke minst hva det koster å drive med dette her. La meg først si litt om utstilling i Norge:

Norge er et lite land. Her skiller man mellom brukshundkonkurranser og utstillinger. NKK har sine store utstillinger hvor alle raser kan delta og de forskjellige rasehundklubbene sine egne utstillinger. Felles for alle typer utstilling er at antall hunder blir mindre for hvert år.

I NKK utstillinger stiller det svært få schæfere. De fleste stiller der av ren nødvendighet for eventuelt å få et CERT til hunden sin slik at den kan bli champion. I den siste tiden har en stor norsk oppdretter kuttet ut alle raseutstillinger, meldt seg ut av rasehundklubben - og hatt full fokus på NKK sine utstillinger. I prinsippet positivt at det blir flere schæfere på NKK sine utstillinger, men det er tragisk at dette går ut over raseutstillingene til Norsk Schæferhundklubb. Dette kommer jeg tilbake til.

At en større oppdretter velger å satse på NKK sine utstillinger, har ført til at denne oppdretteren har blitt enerådende på resultatlista når det gjelder schæfere. Han har opparbeidet seg et godt rykte med sine hunder. På NKK sine utstillinger er det ofte allround-dommere som. uten å ha betydelig kunnskap om rasen - som dømmer. Og det er tydeligvis slik at hvis du har hatt gode resultater for en dommer, forfølger dette deg videre. Under den store Vinnerutstillingen på Lillestrøm denne vinteren stilte dog noen av de aller beste hundene i Norge fra andre oppdrettere. Dette er hunder med topp-plasseringer for nasjonale og internasjonale spesialdommere. Hunder som også har gjort seg sterkt bemerket i avlen av rasen. Resultat: Slakt og blåsløyfe med svært få - og tildels merkelige begrunnelser. Vi la merke til at "NKK-oppdretterens" hunder igjen vant alt. Både jeg - og mange andre - tviler sterkt på om resultatet hadde blitt slik hadde det vært en ordinær rasehundutstilling med spesialdommere. La meg med en gang si: Dette er ikke oppdretterens skyld.

Og her kommer vi inn på dommergjerningen, hvordan den blir praktisert, og hva slags myndighet en hundedommer har. Hundedommeren er enerådende. Han er diktatoren. Dennes avgjørelser kan ikke omstøtes - og kan heller ikke på noen måte kontrolleres. Ei heller har man få muligheter til å kritisere dommeren uten trusler om å bli utestengt. Jeg spør: Kan man bruke betegnelsen "hundesport" på dette? Jeg mener nei. For i sporten og idrettens verden er dommeropplegget helt annerledes. Her får man dommeroppgaver etter hvor dyktig man er, ikke på hvem man er. Dommergjerningen overprøves hele tiden av andre dommere som enten kan vurdere dommerens kvalifikasjoner - eller det er flere dommere i et panel hvor den dårligste og den beste poengsummen ofte ikke regnes med. Vi kan nevne fotball, lunstløp, tur, skihopp, etc...

Jeg tør påstå at dommergjerningen som hundedommer er paradis for kompisdømming og, dessverre, både på nasjonalt og internasjonalt plan, korrupsjon. Hvorfor? Fordi det er fritt spillerom uten kontrollorganer. Jeg ser INGEN offentlig diskusjon om dette hverken i hundeorganisasjonenenes egne rekker eller offentlig. Men i de grader hvor det rent juridisk snakkes om korrupsjon, og dette kan bevises, er det strafferettslig like straffbart iht norske og utenlandske lover innen hundeverdenen som i næringsliv, idrett, politikk etc.

Uten å nevne navn eller utstilling, er det etter det vi erfarer foregått en del merkelige ting rundt schæferringen på NKK- utstillinger. Noen svært få dommeren innen schæfer i Norge, bytter favorittoppdretter etter strømmen av godord -og mulige goder. Om dette resulterer i kompisdømming, må andre vurdere etter å ha sett resultatlisten, men når personer med dommerlisens står utenfor ringen og høylydt kommenterer hunder så dommeren inne i ringen hører det - og samtidig snakker med denne dommeren i pausen i ivrig diskusjon, gjør dette noe med troverdigheten. Ei heller gjør det noe med troverdigheten når dommere figurerer på bilder i lystig lag med sin favirittoppdretter på Facebook etter i flere utstillinger ha dømt vedkommendes hunder til toppplasseringer.

Jeg spør derfor: Hva hadde Vålerenga sagt og dommeren som sist helg avgjørde kampen ved å tildele straffe i siste spilleminutt til Rosenborg, i neste øyeblikk dukker opp på Facebook etter en våt fest sammen med Rosenborg spillerne i Trondheim? Jeg trenger ikke engang tenke på hva slags avisoverskrifter det hadde ført til.

Men integritet og påfølgende troverdighet er tabu for mange hundedommere. Da må de pinadø tåle flengende kritikk UAVHENGIG hva interne lover i hundeorganisasjonen sier. Ikke en person med respekt for seg selv ville kunne påstå at en slik praktisering av regelverket ville kunne stå seg i en rettsal.

Ser vi på Norsk Schæferhundklubb, er det vanskelig å få folk til verv. Det kan jeg skjønne. Det er en utsatt posisjon. Klubben har de siste årene tapt mange medlemmer. En ting er at det å få delta i utstillinger med hunder over to år, krever en betydelig skolering av hunden. En annen ting er at man de senere år har sett en eksluderende klubb, ikke en inkluderende. Hvordan kan man da få medlemmer? Medlemmer føler seg bevoktet og passet på hvor trusler om både det ene og det andre dukker opp i postkassa. En slik linje vil ALDRI føre frem. Hva om man hadde tatt på seg en hjelpende og diplomatisk rolle og sagt: - Jeg ser at du har gjort en feil her. Er det noe vi kan hjelpe deg med så du ikke gjør feilen en gang til. For hvis du gjør det, har vi noen regler som gjør at det dessverre kan bli problematisk for deg..."

Den Norske vinnerutstillingen, schæferhundrasens fremste utstillingsvindu har hatt et betydelig potensiale til å bli en god ustilling, men etter min mening har arrangementet blitt skjøttet på en dårlig måte. I fjor gadd man ikke engang flytte hovedringene over til hovedanlegget på Jevnaker fordi man synes det var for få hunder. Ei heller gjorde man en innsats i lokalsamfunnet for å skape positiv blest, hverken inn mot næringsliv, den lokale befolkning eller lokal presse. Slik jeg så det, møtte det en håndfull mennesker opp på Jevnaker stadion dagen før arrangementet hvor det plutselig gikk opp for dem at det kom 1500 mennesker dagen derpå. Sånn nytter det ikke å arrangere. Norsk Vinner skal være en opplevelse, den største, morsomste og beste utstilligen i året med norske flagg, laurbærkranser og fanfarer. Og hvor alle deltar.

Hva som skjer i Fredrikstad, hvor norsk vinner arrangeres neste år, vet jeg ikke, men jeg vet at en av ildsjelene bak arrangementet har trukket seg grunnet dårlig behandling av Norsk Schæferhundklub. Jeg registrerer også at man nok en gang velger norske dommere, de fleste sittende i styre og stell i klubben, til å dømme alle klasser foruten de to brukshundklassene. Argumentet er at norske dommere må få dømme. Da er det lett å stille spørsmålet: Hvem arrangeres norsk vinner for? Dommerne eller utstillerne? Det er vel på det rene at det blir flere hunder påmeldt hvis man har tyske dommmere også på 12-18 og 18-24 måneder. Er det ikke det vi trenger?

Det ryktes at medlemmer i hovedavslrådet har gått til innkjøp av en god avslhanne. Jeg har ingen problemer med at folk kjøper seg gode hunder for avl, men man må således forstå at det er problematisk når de samme folka skal komme med anbefalinger til oppdrettere, mulige valpekjøpere om bruk av hunder i avl, kjøp av valper fra forskjellige oppdrett - og det verste av alt: Foreta bestemmelser om hvem som skal utelates eller sperres i avl. Da kommer man i en delikat dobbeltrolle hvor man balanserer på en sylskarp egg - og hvor man lett kan bli utsatt for kritikk. Igjen dukker spørsmålet om integritet og troverdighet opp.

Hvorfor tar jeg opp disse spørsmålene? Fordi jeg synes det har gått for langt, fordi jeg og mange andre mister lysten på å fortsette, fordi jeg håper at en eller annen ansvarlig person i styre og stell har krefter, lyst og bjeller nok til å gjøre noe med det: Og for å fortelle synderne at noen ser dem. I dag finnes flere media hvor man påpeke feil enn i sensurerte hundeblader. Dog er sakligheten og personvernet noe man alltid skal ta hensyn til når man begår slike skriftlige ustpill som dette her. Ytringsfriheten, ikke injuriene, er hjemlet i Grunnlovens paragraf 100!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.