*Nettavisen* Nyheter.

Er fotballagent Jim Solbakken en banditt?

Norske aviser slår opp et utsagn fra tyskeren Raphael Honigstein om at Ole Gunnar Solskjær har mistet noe av glorien. Hvorfor? Fordi han tar med seg norske spillere og samarbeider med fotballagent Jim Solbakken. Her insinuerer man uheldige koblinger samt rene kriminelle handlinger over en lav sko - uten å ha noe som helst å fare med. Man gjør sitt ytterste for å sette fotball-agenten i et dårlig lys. Er Jim Solbakken en banditt? Svaret er NEI, NEI, NEI!!

Dette er Janteloven i praksis. Dette er å koke suppe på en spiker. La meg oppsummere 12 korte fakta om fotballagent Jim Solbakken.

  1. Han har jobbet knallhardt i snart 14 år for å få til det han gjør nå og jobber fortsatt meget hardt.
  2. Han er personlig venn med Ole Gunnar Solskjær.
  3. Han har ikke lenger noen felles eierinteresser i selskapet Solution AS sammen med Ole Gunnar Solskjær.
  4. Han har aldri begått noen regel eller lovbrudd som agent.
  5. Han tar ikke honorar fra norske klubber på forhandlinger for en spiller og tar aldri penger fra spillere i Norge.
  6. Han har det beste internasjonale kontaktnettet av alle norske agenter.
  7. Han har de beste norske spillerne i sin stall.
  8. Han tar meget godt vare på sine spillere og følger de tett under hele karrieren.
  9. Han kan virke arrogant, blærete og direkte uhøflig hvis du ikke kjenner han.
  10. Han er dårlig likt blant norske sportsjournalister
  11. Han går sine egne veier og er en tøff forretningsmann.
  12. Han er en nøktern mann som ikke omgir seg med luksus selv om han tjener gode penger.

JOBBER KNALLHARDT

Jim Solbakken har jobbet knallhardt for å få den posisjonen han nå har som Norges fremste fotballagent. Han startet opp for snart 14 år siden siden men hadde allerede da fått en betydelig kontaktflate. England var hans primærområde grunnet tett samarbeid med Ole Gunnar Solskjær. De siste fire-fem årene har han hatt fokus på Tyskland, Sveits, Østerrike samt Nederland . Dette har gitt god uttelling for norske spillere som Håvard Nielsen, Valon Berisha, Håvard Nordtveit, Rune Almenning Jarstein, Mads Møller Dæhli, Magnus Wollf Eikrem, Mame Biram Diouf, Omar Elabdelloui med flere. Alle spiller i øverste divisjoner i europeiske toppligaer.

Fortsatt er han på reisefot over hele Europa. Han har fokus på jobb, lever nøkternt, trener, spiser sundt og lever ikke hektisk natteliv som så mange andre i hans bransje. Han lever ikke bare av men også for jobben han har. Og han har ambisjoner om å være den beste i klassen. Er dette problematisk? Mitt svar: NEI.

SOLSKJÆRS VENN - UTEN FORRETNINGSMESSIGE BINDINGER

Han har aldri, og kommer aldri til å legge skjul på at han og Ole Gunnar Solskjær er gode venner. De omgås ikke bare rent profesjonelt men også privat.

Deres forretningsmessige relasjoner ble avsluttet i 2008 da Solskjær begynte som trener i Manchester United. Den gang valgte (og måtte) Ole Gunnar å selge sine aksjer i deres felles selskap Solution AS. Jim Solbakken kjøpte disse aksjene.

Aksjene ble solgt fordi Solskjær og Solbakken i fremtiden skulle unngå spekulasjoner om fiksing og triksing med penger. Ditto mistanke om at eventuelle spillerkjøp og salg til/fra klubber Solskjær trente skulle komme tilbake i Solskjærs egen lomme skulle elimineres. Etter min mening var dette en meget renslig måte å gjøre dette på. Og den eneste.

Når nå Solskjær velger å ta med seg hele trenerteamet fra Molde til Cardiff, er det ingen som påpeker noe. Når han velger å ta med seg to norske spillere, Eikrem og Dehli, er det en overkritisk tysk/britisk stemme som uttaler seg delvis negativt om Solskjærs glorie. Ja, han kan gjerne kritisere Solskjærs kjøp av spillere, men å kritisere hvem som sitter ved forhandlingsbordet blir, slik forretningsrelasjonene mellom Solbakken/Solskjær er løst i forkant, for meg feil. Hvorfor?

Fordi Ole Gunnar og Jim aldri har lagt skjul på tidligere fakta, verken vennskap eller eierskap. Og fordi det er helt vanlig at trenere, når de skifter jobb, ofte tar med seg nøkkelspillere til sin nye klubb. Det har på ingen måte vært forsøk på å skjule noe som helst her. Da kan fort både denne tysk/engelske kommentatoren samt norske media som slår dette stort opp, mistenkes at de har en annen agenda mot Jim Solbakken spesielt. Det er nemlig ikke første gang de prøver å finne noe på Solbakken. Slik jeg, som journalist selv, har oppfattet det, er ikke Solbakken spesielt godt likt av norske medier. Eller for å si det på en annen måte: Hvilke agent er egentlig det?

TJENER IKKE PÅ NORSKE KLUBBER

Solbakken tar ikke honorar fra norske klubber på forhandlinger for en spiller og tar aldri penger fra spillere i Norge. Selv om en snurt Sogndal-leder har uttalt seg negativt om Solbakken, er det mange norske klubber som er positive. Årets to mesterskapsvinnende klubber, Strømsgodset og Molde, har stort sett positive ting å si om samarbeidet Solbakken har hatt med de to klubbene.

Solbakken lever ikke bare av men for fotballen. Noen økonomisk gribb er han ikke.

KONTAKTNETT, SPILLERE OG OMSORG

I løpet av sine år som agent har han fått et unikt kontaktnett i store deler av Europa. Mens andre agenter sliter med å få til møter med toppklubbene, har jeg selv sett hvordan Solbakken blir tatt i mot i Manchester United, Dortmund, Hannover, Heerenveen samt Red Bull Salzburg for å nevne noen. Han nyter høy respekt som agent og han representerer gode spillere. Dette er en kombinasjon som blir satt pris på hos klubbene. Riktignok er det en trend fra mange klubber å fremstille agentene som grådige og uproffe. Dessverre har agentbransjen sine sorte får med uhederlige koblinger, kick back av penger, ja endog avtaler basert på korrupsjon. Det finnes mange saker av denne karakter. Nettopp derfor er Solbakken internasjonalt akseptert og respektert.

Jeg har allerede nevnt noen av de toppspillerne som er i hans stall. Men han vet også å ta vare på talenter fra de er unge. La meg nevne to som har vært under Solbakkens vinger siden de var mindreårige. Den ene er Omar Elabdellaoi som i dag spiller for Eintracht Braunschweig og har blitt landslagsspiller for Norge. Den andre er Mads Møller Dæhli. Solbakken eier fortsatt et hus i Manchester etter at han bodde der i en årrekke. Dette huset leide familien Møller av Solbakken samtidig som unggutten gikk gradene hos Manchester United. Mamma Mette jobbet som fotograf i Dagbladet men søkte permisjon i jobben for å følge sin mindreårige sønn. Pappa Truls, profilert sportskommentator i VG, gjorde alt som var i hans makt for at sønnen skulle få en fotballkarriere. Og bak hele opplegget sto Jim Solbakken. Hvor mye penger tror dere han tjente på disse ungguttene de første årene? Ingenting. Det var stort sett utgifter.

Og nettopp økonomisk rådgiving til spillerne er en av hans spesialiteter. Det er mange spillere som har sløst bort enorme summer mens de har hatt en aktiv karriere. Når de en gang slutter, er kontoen tom. Her har Solbakken et system hvor han oppretter utenlandske sperrede kontoer, jobber med pengeplasseringer samt lager et opplegg slik at spillerne ikke får sjansen til å sløse. De får rett og slett bare en enkel sum utbetalt hver måned. Også her tenker Solbakken langsiktig. Altfor mange agenter tenker på kortsiktige penger til seg selv på bekostning av en god fotballspiller.

ARROGANT OG DÅRLIG LIKT

Jim Solbakken kan virke arrogant og kan være uhøflig. Han er ikke spesielt godt likt i norsk presse.

Jeg skal innrømme at det tok litt tid å bli kjent med Solbakken. Men når han for det første stoler på en person, oppfatter jeg han morsom, lojal og gjestfri. For å komme dit må man gi litt for å få tilbake. Hans litt arrogante stil samt evnen til å gjøre ting han selv tror på, har ført til at han er dårlig likt i norsk presse. Det igjen har ført til at han har blitt jaktet på.

Det er nok mange pressekollegaer som ikke liker denne glamorifiseringen av Solbakken. Akkurat det bryr jeg meg lite om. Det har nemlig vært en trend hos de jeg har snakket med til ikke å like han. De argumenterer om brutte avtaler, at han har lurt dem, at han ofte ikke er å få tak i. Vi journalister er jo snåle. Mange av oss vet at vi har makt og noen liker å bruke den. Likevel bør man sette seg inn i sakenes tilstand før man kommenterer og lager saker.

Jeg tror jeg har en forståelse for hvordan kjøp og salg av spillere etter hvert foregår. Det skifter fort. Det kan være så godt som bestemt med en klubb på formiddagen og så kommer en annen på banen om ettermiddagen og det forventede scenario skifter. Har vi rett til å være snurte over at Solbakken bryter en avtale når han blir ilagt munnkurv av forhandlende klubber om en spiller og hvor det står flere titalls millioner på spill?

Journalistikk er basert på respekt og tillit. Fra Solbakkens ståsted føler han at mange av sakene om han kommer helt feil ut i media og at journalistenes omgang med fakta ofte er helt på jordet. Jeg tror han har problemer med å stole på vår stand. Nettopp derfor er han både frittalende og tilbakeholden på en gang. Da må han regne med at hans posisjon hos mange av mine kollegaer ikke blir høy - og at han ofte kan bli fremstilt på en måte han selv ikke liker.

Men uavhengig av hvem som liker hvem: journalistikk skal være basert på fakta. Jeg er lei av journalister som lager en sak for redaktøren og ikke følger sin egen overbevisning basert på fakta. Det er nemlig slik at det er redaktørene som skaper journalistenes karrierer, ikke seere, lytter og lesere. Da er nyheter rundt Solbakkens spillere og han selv særdeles karriereoppbyggende. I denne settingen må Solbakken både tåle og forstå at med slike mennesker bak kamera og med penn i hånden må han forvente å bli fulgt med argusøyne. Jeg har bare et godt råd: Hold stien ren samt si sannheten når du for det første skal si noe. Hvis ikke, vær høflig samtidig som du holder kjeft. Da kan ikke folk klage etterpå.

FORSTÅR SPILLET MEN ER NØKTERN

Solbakken forstår og kan spillet i en forhandlings og kontraheringssituasjon. Etter sigende er han ikke lett å forhandle med, men han er løsningsorientert. Han regnes som en tøff forretningsmann som aller helst unngår dress i møter hvis det ikke er nødvendig. Han gjør ting på sin egen måte.

Nettopp der er han kanskje annerledes enn mange av sine kollegaer. Han har en nøktern livsstil og jeg tror faktisk også at han er litt gnien. Ikke bor han på de dyreste hotellene, ikke kjører han de feteste bilene, ikke går han i dyre merkeklær. Selv om firmaet hans går så det suser, er han etter det jeg forstår en forsiktig herremann.

Slik jeg ser det, er derfor mye av omtalen rundt Solbakken noe urettferdig. Jeg kan aldri tro at en person som Ole Gunnar Solskjær ville omgitt seg med en person som var en banditt. Jeg tror aldri at de store klubbene ute i Europa ville tatt han i mot hvis han var en kjeltring. Og jeg tror aldri at spillerne hans ville hatt en agent som ikke hadde kompetanse og gjorde en god jobb.

Derfor mener jeg at oppslagene om Jim Solbakken og Ole Gunnar Solskjærs de siste dagene mer er skrevet som klikkvinnere. Det har ingenting med en falmende glorie å gjøre. Solskjær selger aviser og skaper klikk. Da følger fotballagenten med på kjøpet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.